SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Fiskerihistoria

Mannskapet på
Mannskapet på "Liafjeld" av Solund, ein av dei største motorbåtane i fylket kring 1920. Foto frå Fiskarsoga for Sogn og Fjordane
Første fiskeriorganisasjonen i Sogn og Fjordane var Florø Fiskeriselskab, skipa i 1880.

Publisert 20.01.2006 15:01. Oppdatert 17.11.2006 10:01.

Selskabet for de norske Fiskeries Fremme”

Den første organiseringa av norske fiskeriinteresser skjedde då "Selskabet for de norske Fiskeries Fremme” vart skipa i 1879 med hovudkontor i Bergen. Opptaket til laget var teke av borgarar i Bergen, og det fekk alt året etter eigne lokalforeningar i Stavanger, Florø, Kristiansund og Trondheim. Foreninga i Florø heitte ”Florø Fiskeriselskab”.

Frå kystfiske til havfiske

Desse foreningane arbeidde for å spreie kunnskap om nye fiskemetodar, og ytte tilskot til dei som m.a. ville freiste seg på bank- og havfiske som på denne tida var kjent frå andre Nordsjø-land, men svært lite utnytta i Noreg.
Pionérar på dette havfisket i Noreg var sunnmøringane som alt på 1600-talet hadde våga seg ut på fiske på Storegga i spinkle åttringar. Fisket på Storegga fekk eit oppsving frå 1861, då to svenskar frå Bohuslän dreiv fiske der med havgåande seglskøyter. Dei lossa store fangstar i Ålesund, og lokale fiskarar tok etter: I 1885 gjekk det første norske fiskedampskipet, ”Activ”, ut på fangst frå heimehamn i Ålesund. Det er etter dette skipet at fiskebanken Aktivneset ved Stad er oppkalla.
I 1880 sende Florø Fiskeriselskab seks unge fiskarar til Maassluis i Nederland for å få opplæring i drivgarnfiske til havs, og same året drog 35 menn til britiske fiskerihamner i same ærend. Her lærte dei seg at havfiske først og fremst var tungt slit med lite svevn – men med god forteneste.

Første havfiskeforsøk ved Kinn?

Alt i 1876 hadde nokre menn frå Kinn med proprietær H. Lass i spissen, gjort primitive forsøk med bankfiske etter vårtorsk utanfor Kinn og Batalden, og i 1883 søkte ”Florø Aktieselskab for Havfiske” om tilskot frå Selskabet for norske Fiskeriers Fremme til å starte bankfiske og drivgarnfiske. Dei fekk avslag fordi det ikkje fanst kapital. Bakteppet for denne søknaden var nedgangstida og armoda som rådde i Florø i desse åra, og mislukka forsøk frå Florø-kjøpmenn på å få innpass i fiskeria på Island og i Nord-Noreg.

Måløy først med fiskedampskip

I 1899 vart det første fiskedampskipet til Sogn og Fjordane levert til Måløy-reiarlaget Lefdals fiskeriselskap. Skipet heitte ”Egil” og var bygd ved Kristiansand Mek. Verksted, slik dei fleste av fiskedampskipa som vart leverte til Vestlandet var. ”Egil” var 75 fot lang, og gjorde 8,5 mils fart. I 1899 kjøpte også fiskeeripionéren Ulf Lem i Måløy fiskedampskipet ”Ruth”. Han hadde alt i 1885 starta banklinefiske med ei seglskøyte, og var nok den første i Nordfjord som freista seg på dette havfisket.
Det første fiskedampskipet for havfiske som kom til Florø, var ”Haveggen” som vart bygd i år 1900. Året etter føya ”Havsulen” og ”Havørnen” seg til fiskedampskipsflåten i Florø.
DS Batalder, eitt av fiskedampskipa som kom rett etter 1900. Eigar AS Batalden Havfiskeselskap

20 fiskedampskip

Flåten av moderne fiskedampskip vaks sterkt i Sogn og Fjordane i åra fram til 1910.
Det statlege Havfiskefondet som vart skipa i 1900 for å fremje utviklinga av moderne havfiske, hadde mykje å seie for denne utviklinga. Fleire av fiskedampskipa som kom til fylket i åra etter, fekk opp til 20.000–25.000 kroner i lån frå Havfiskefondet.

Mellom 1907 og 1910 var det registrert i alt 20 fiskedampskip i fylket (ver merksam på at mange av desse skipa var eigde av aksjelag, sjølv om dei her berre er førde opp under registrert reiar):

Namn Byggjeår Heimehamn Reiar
Ruth 1899 Måløy Ulf Lem
Egil 1899 Måløy L.P. Lefdal
Haveggen 1900 Florø Abraham Haave
Havsulen 1901 Florø A. Vasbotten jr.
Havørnen 1901 Florø Abraham Haave
Gohald 1902 Solund Jan Hess
Nesodden 1902 Florø Abraham Haave
Sjøfuglen 1902 Florø K.J. Nygaard
Skallagrim 1902 Måløy J. Lefdal
Skjold 1902 Nordfjord A/S Nordthun
Solundir 1902 Askvoll Mathias Gilsvik
Olga 1902 Solund Jan Hess
Alden 1907 Askvoll? G. Stavestrand
Batalder 1903 Florø Samson O. Batalden
Bjørnulf 1907 Måløy Ulf Lem
Bremanger 1903 Kalvåg J. Lieske
Grane 1906 Florø Elias A. Olsen m.fl.
Odin 1906 Florø Elias A. Olsen
Thorulf 1907 Måløy J. Lefdal
Høvding 1908 Florø Thor Bjørlykke

Det vart denne ”industrialiserte” fiskeflåten med moderne fiskedampskip og talrikt mannskap som førde til den første organiseringa mellom fiskarar – sjå Sogn og Fjordane Fiskarlag.


MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no