SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Landbrukshistoria i Sogn og Fjordane:

Sogn og Fjordane Landbruksselskap

Slåttonn i teigen Vedhoggi under garden Berge i Luster på 1950-talet. Biletet er utlånt av Oddlaug Molland.
Slåttonn i teigen Vedhoggi under garden Berge i Luster på 1950-talet. Biletet er utlånt av Oddlaug Molland.
Den første fylkesagronomen i Sogn og Fjordane vart tilsett i 1857. Dette var same året som Nordre Bergenshus Amts Landhusholdningsselskap vart skipa, men agronomen var likevel fylkestilsett tenestemann og sorterte under amtmannen.

Publisert 20.01.2006 08:23. Oppdatert 23.05.2007 08:42.


Derimot vart den første fylkesgartnaren som kom i 1863, tilsett av landbruksselskapet, men løna av Staten.
Arbeidet til Landhusholdningsselskapet var delt inn i fire hovudgrupper: Jordbruk, feavl og hagebruk, og dessutan ei avdeling som m.a. skulle ta seg av fagkurs, utstillingar og husflidsarbeid og andre tilleggsnæringar til gardsdrifta.
Dei første heste- og feutstillingane og utstillingane for ymse landbruksprodukt som kom i stand på slutten av 1800-talet, vart ein mektig stimulans for å betre avkasting og kvalitet i jordbruket: Det var stas å kome heim att med kvit sløyfe på hest eller okse etter slike mønstringar, og premiar og plakettar vart hengde godt synlege i bestestova på garden!

Kvart fylke sitt landbruksselskap

Landhusholdningsselskapa med sine lokallag utgjorde altså ryggrada i den regionale og lokale ”jordbruksadministrasjonen” heilt fram til 1919. Men då vart det rydda opp: Gjennom ei ny lov fastsette Stortinget at det skulle skipast eit Landbruksråd, og at kvart fylke skulle ha eit landbruksselskap der fylkestinget skulle velgje eitt av styremedlemene. Lova påla fylkeslandbruksselskapa at styret skulle veljast med balanse mellom gardbrukarar og småbrukarar. Samstundes vart ordninga med personleg medlemskap for bøndene avvikla. Berre lokale bondelag og bonde- og småbrukarlag og såkalla ”jordbrukslag” kunne heretter teikne medlemskap i fylkeslandsbruksselskapet.

Først i Aurland, så til Førde

Sogn og Fjordane Landbruksselskap vart formelt skipa den 26. juni 1920, og vart samstundes ein offentleg institusjon. Landbrukskontoret vart mellombels lagt til Aurland der landbrukssekretæren Jens Pederson Lunde budde. Då Lunde gjekk av for aldersgrensa i 1954, vart fylkeslandbrukskontoret flytta til Førde, og har sidan halde til der. Likevel var det i lang tid slik at ein del fylkesgartnarar og fylkesagronomar av praktiske eller personlege årsaker var stasjonerte kringom i andre bygder i fylket.

Bøndene i mindretal

Stillinga som fylkeslandbrukssjef vart statstenestemannstilling frå 1949. Alle tilsette på fylkeslandbrukskontoret vart statsfunksjonærar, medan heradsagronomane vart kommunale tenestemenn. I 1956 kom ei ny lov som gjorde slutt på organisasjonsdominansen i styringsorgana: Av i alt fem medlemmer i fylkeslandbruksstyret skulle ein oppnemnast av Landbruksdepartementet, to av fylkestinget, ein frå Norges Bondelag og ein frå Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Bondeorganisasjonane kom såleis i mindretal formelt, men i lang tid var det vanleg praksis at det vart bønder eller folk med sterk tilknyting til jordbruket som vart valde inn i fylkeslandbruksstyret.

Fylkeslandbrukssjefar og landbruksdirektørar i Sogn og Fjordane har vore:

Jens Lunde var landbrukssekretær frå 1923 til 1949 då han fekk tittelen fylkeslandbrukssjef. Landbrukssekretær Ola Støyva var konstituert fylkeslandbrukssjef i dei åra Jens Lunde sat på Stortinget mellom 1946 og 1954.
Fylkeslandbrukssjef Rasmus Nordbø 1955–1964.
Fylkeslandbrukssjef Olav Bakke 1964-1979.
Fylkeslandbrukssjef Leif Steine 1979-1992.
Per Ingolv Nygård var fylkeslandbrukssjef frå 1992 til 1993, då han vart landbruksdirektør og leiar for den nye jord- og skogbruksavdelinga under Fylkesmannen. Denne stillinga hadde Nygård til 2006.
Konstituert landbruksdirektør Christian Rekkedal 2006 - .

MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no