Han liker å få brev, og jeg la ved noen låter, forklarer Nathalie om sin nye samarbeidspartner og produsent, Rob Ellis kjent fra sitt samarbeid med PJ Harvey.
Ellis svarte begeistret ja. Så det var til ham og studioet i en gammel, italiensk låve i den lille kystbyen Senegallia at Nathalie dro.
På albumet, som ble hetende nettopp Letters, synger hun om alt fra kjærlighet på et landsens marked, hvalfangst og forlis i Nantucket på 1850-tallet og en stemningsskildring fra en Berlin-kabaret i mellomkrigstiden.
- Jeg liker å fortelle historier jeg er veldig glad i historie, så hver låt blir som en liten fortelling, sier hun om platen som kommer 9. februar.
Hun og et piano
Nathalie Nordnes, nå 24 år, kom med debutplaten Hush Hush i 2003 som det nye pophåpet fra Bergen. Oppfølgeren Join Me In The Park kom to år senere, også den klekket ut i det kreative miljøet rundt HP Gundersen.
Så ble det stilt. Fire år senere er det en ny Nathalie Nordnes som er tilbake med en nedstrippet og naknere tredjeskive som hun beskriver som en helt ny start, der hun står på egne bein.
- Jeg og et piano, det er der jeg hører hjemme. Det føles rett, sier hun.
Nå gjør hun faktisk det meste selv. Letters er gitt ut på eget plateselskap Oliver, oppkalt etter kattepusen hennes, og selvfinansiert. Egentlig hadde hun kontrakt på flere plater hos EMI, men der var de det hun beskriver som avventende da hun la frem at hun ønsket å samarbeide med Rob Ellis.
- De var nok ikke sikre på veien videre, så det var greit for begge parter at jeg gikk, sier hun.
Trengte tid
Det har tatt tid før denne tredje platen kommer, for hun beskriver de senere årene som en skole i praktiske ting.
- Samtidig var tiden også nødvendig, sier hun til NTB.
Det var en løsrivning i forhold til alt som var godt og trygt, enten det var miljøet, det å spille med band, og det å ha et stort plateselskap i ryggen. Også når det gjelder låtskrivingen ble det mye nytt.
Selv om hun hadde vært bergenspopprinsessen med et band i ryggen, ble hun etter hvert klar over at det bare og nakne uttrykket lå nærmest sangene hun skriver nå, i en mer klassisk singer/songwritertradisjon. Siden det ikke fløt med penger, tok hun sjansen og reiste mutters alene ned til Rob Ellis. Der stod flygelet klart, og så fylte de på med litt passende strykere, banjo og til og med trekkspill.
- Han var en likemann, som forsto meg godt. Vi er begge to romantikere og nostalgikere av natur! Når jeg først gjorde noe så nytt for meg musikalsk, var det godt å ha noen å forholde seg til, sier hun.
Macbeth
Nathalie Nordnes ler når vi blar opp de gamle beskrivelsene av henne fra 2003-gjennombruddet, som at hun var bråmoden. Jeg var nok litt bråmoden og overtydelig den gangen. Jeg hadde et enormt behov for å bli tatt seriøst.
- Jeg ville at musikken skulle bli likt fordi den var bra, ikke fordi den var bra fra en som var så ung. Og noen journalister ville nok at jeg skulle
fremstå som ung og naiv, sier hun med en liten snert.
Da Hush Hush kom, hadde 18-åringen holdt på i studio siden hun var 14 år, og syntes at hun hadde holdt på enormt lenge, som hun sier smilende.
Jeg slo ikke gjennom over natten, og det var greit.
Nå har hun altså gjenoppfunnet seg selv. Låter skriver hun hele tiden, det har hun gjort fra hun var tenåring, og er allerede i gang med sanger til den fjerde skiven. Det vil ikke ta fire år før den kommer, lover hun, selv om hun studerer britisk litteratur på si og ukens pensum er Macbeth.
Sure pianoer
Slippkonsert for Letters blir 6. februar på Herr Nilsen i Oslo, med hun og en cellist, og i Logen i Bergen to dager senere da med både band og strykere.
- Jeg skal turnere i mars og april, og da blir det meg og en cellist igjen. Og et piano da. Det føles rett, du kan spille låtene der og da, mer umiddelbart og direkte.
Selv om Letters ble innspilt på et fornemt flygel hos Rob Ellis, trenger ikke konsertarrangører å frykte strenge krav. For Nathalie Nordnes sier de gjerne kan gi henne et kjipt og litt ustemt skolepiano.
Det blir litt Tom Waits-råttent, synes hun: Jeg liker sure pianoer.