– Kvalitetsreformen er en «kvantitetsreform»

For ti år siden ble det innført en kvalitetsreform innen høyere utdanning. Målet var blant annet at flere studenter skulle fullføre graden sin på kortere tid.

Men rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, stiller seg tvilende til hvor positiv kvalitetsreformen har vært. Han mener at kvaliteten har kommet i andre rekke.

– Reformen har gått ut over studentenes muligheter til å fordype seg i mer grunnleggende sider ved de fagene de studerer. Oppmerksomheten har blitt rettet mot å gjennomføre på normert tid, og mange har pekt på at det kanskje snarere er en «kvantitetsreform», sier han til NRK.no.

– Går på bekostning av dannelsen i studieløpet

Studentene tar i gjennomsnitt flere studiepoeng per år, og det er færre som stryker. Likevel er Grønmo skeptisk.

– Reformen førte til en sterkere strukturering av studieopplegget for studentene. Det ble større innslag av obligatoriske kurs og obligatorisk virksomhet, og det har etter manges oppfatning gått på bekostning av den generelle dannelsen i universitetsstudiene.

Grønmo mener også at kvalitetsreformen har ført til at det har blitt opprettet mange flere kurs rundt omkring i landet, og at ressursene dermed blir spredt litt for tynt.

– Dette gjør at det blir mindre vekt på de langsiktige perspektivene, sier han.

– Vi er langt unna målene

Direktør i Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen, Terje Mørland, er enig i at kvalitetsreformen har sine svakheter, men vil ikke si at den har slått feil.

– Vi kan ikke si om kvalitetsreformen har vært vellykket eller ikke, men vi er langt unna målene, sier Mørland.

– Tror du det vil bli gjort endringer etter at reformen har vært oppe til evaluering?

– Det både tror og håper jeg.

Studenter på samlebånd

Også leder i Norsk Studentorganisasjon, Øyvind Berdal, er enig i kritikken Grønmo retter mot kvalitetsreformen.

– Vi mener den har altfor stort fokus på kvantitet fremfor kvalitet. Man fokuserer på å få studentene gjennom, uten å gi dem nødvendig oppfølging og veiledning, sier Berdal til NRK.no.

Han viser til en undersøkelse Studentorganisasjonen gjennomførte i fjor, hvor det fremgikk at studentene da leste mindre kritisk og vurderende enn i 2005. Færre svarte også at de leste for å forstå sammenhenger i 2012 enn i 2005.

– Dette gir klare indikasjoner på at studentene leser mer for å huske til eksamen enn for å få et reflektert og analyserende læringsutbytte.

– Store frafallstall

– Men er det ikke bra at studentene blir fort ferdige med utdanningen sin, og dermed kommer fort ut i arbeidslivet?

– Vi har store frafallstall i norsk høyere utdanning, og reformen har heller ikke når det gjelder frafall gitt ønskede resultater, sier Berdal.

– Vårt poeng er at enkeltstudenten må satses på, og institusjonene må sørge for at det satses på utdanningskvalitet. Da vil man også få studenter som har bedre forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet.

Berdal mener det er på tide å evaluere reformen, og se på alternative virkemidler for å bedre utbyttet studentene får av sine studier.