Gruvearbeidarane på Røstvangen var staute karar. På det meste arbeidde det mellom 250 og 300 mann i gruvene.
Det var den svenske gruvemagnaten Nils Persson som starta og eigde Røstvangen gruver. Han eigde også gruver i Sulitjelma og Sør-Varanger. Persson investerte voldsomt i gruva og gruvebyen.
Det nye malmvaskeriet på Røstvangen stod ferdig i 1921, berre stutt tid før konkursen same år.
I dag er det berre ruinar att av det enorme malmvaskeriet. Etter konkursen i gruveselskapet vart maskinane seld og vaskeribygningen sprengt.
Nord-Østerdalens lengste taubane vart bygd frå Røstvangen og ned til Rørosbana ved Tynset. Taubana var nesten tre mil lang. Akkurat der taubana gjorde ein sving oppstod den største bydelen på Røstvangen. Staden vart berre kalla for Vinkelen.
Nordøsterdalsmuseet på Tynset har ei stor fotosamling frå Røstvangen. Også gruvearbeidarane er tatt bilete av.
Her er ein stor flokk av folk samla; både små barn, alvorlege kvinner og stramme karar.
Mor, far og barn på Røstvangen. Gruvebyen hadde eigen skule, både ved sjølve gruva inne på fjellet, og nede ved Vinkelen. Byen inne på fjellet kunne vera heilt isolert på vinterstid.
Konkursen på Røstvangen var den største konkursen her i landet i 1921. Etterpå vart alle husa seld og frakta vekk, slik at nå er det berre grunnmurane som står att. Akkurat her stod Folkets hus, med forsamlingslokale, kino, skule og bibliotek.
Dette er ruinen etter Kooperativen. I denne store toetasjes bygningen var det mellom anna butikk, bakeri og kafe. Her er det konservator Per Hvamstad ved Nordøsterdalsmuseet som er på visitt. Museet har i statsbudsjettet for 2009 fått 600.000 kroner til å fremme gruvehistoria i distriktet.