Verden mangler vann

Konklusjonen kommer fra professor Arjen Hoekstra ved Twente-universitetet i Nederland, etter at han nylig ble ferdig med et omfattende forskningsarbeid som har pågått siden 2010. Resultatene ble nylig publisert i Science Advances, og er også omtalt av Nature.

– Fire milliarder mennesker står overfor alvorlig vannmangel minst én måned i løpet av et år. Det samme tallet er 1,9 til 2,9 milliarder for dem som opplever alvorlig vannmangel fire til seks måneder i løpet av et år, mens en halv milliard står overfor alvorlig vannmangel året rundt, sier Hoekstra til NRK.

De nye tallene er betydelig høyere enn det som tidligere har blitt estimert, fortsetter han.

– Tidligere forskning har sett på vanntilgjengeligheten på årlig basis, men det tegner et mer rosenrødt og misvisende bilde fordi man da ikke får med seg de månedlige variasjonene. Vannmangel i ulike områder oppstår nemlig vanligvis bare i deler av året.

Overgår det som er bærekraftig

Forskningen er utført på et detaljnivå som ikke har blitt gjennomført tidligere. Sammen med sin universitetskollega og postdoktor Mesfin Mekonnen fra Etiopia fordypet Hoekstra seg i modellene og samlet inn store mengder globale data om både klima, arealbruk innenfor landbruket, befolkningstetthet og industri – for å nevne noe.

Deretter sammenlignet de vannforbruket med den lokale tilgjengeligheten på vann, som blant annet avhenger av faktorer som nedbør, fordampning og måten vannet forflytter seg fra landjorda og tilbake til havet.

– Mange steder overgår forbruket av grunnvann og overflatevann det som er bærekraftig. Det får konsekvenser for økosystemene og det biologiske mangfoldet, så vel som lokale økonomier som er avhengig av en bærekraftig vannforsyning, sier Hoekstra.

En risiko for den globale økonomien

Fordi mye av vannforbruket er knyttet til produksjon av mat, betyr vannmangel mange steder sterkt reduserte eller sviktende avlinger. I tørre områder med stor befolkningstetthet har man flere steder i dag problemer med å skaffe til veie drikkevann, sier Hoekstra.

Han peker på at vannforbruket i verden vil øke i takt med at vi blir flere mennesker på denne kloden som alle skal ha mat og drikke. FN forventer at vi blir 9,7 milliarder mennesker i 2050 og 11,2 i 2100. På toppen kommer nye forbruksmønstre, som allerede i dag skaper et stort press på ressursene.

– Kjøttforbruket per innbygger fortsetter å vokse, samtidig som vi vet at et måltid med kjøtt er mye mer vannkrevende enn et måltid uten kjøtt. Det er en økende etterspørsel etter biodrivstoff, som krever avlinger med mais eller sukkerrør, som i sin tur må dyrkes.

Økonomien vår blir altså stadig mer vannkrevende, og dermed øker også vannmangelen alle steder hvor produksjonen foregår.

– Vannmangel utgjør helt klart en alvorlig risiko for vår globale økonomi, en risiko som mange mennesker fortsatt ikke anerkjenner, konstaterer professoren.

Også vi i Norge påvirkes av dette.

– Selv om folk ikke bor i områder med knapphet på vann, så blir veldig mange indirekte berørt fordi de er avhengig av mat fra disse områdene, sier Hoekstra.

I Norge er for eksempel vannfotavtrykket (se faktaboks) vårt hele 3900 liter per person per dag, der 68 prosent av fotavtrykket skapes utenfor landet vårt.

Imponert over studien

Forskningssjef for vann og klima i Norsk Institutt for Vannforskning, Cecilie Mauritzen, er fascinert av metoden som forskerne har brukt i studien.

– Dette er en veldig nøye studie som resulterer i anslag man egentlig så for seg gjaldt langt fram i fremtiden, som følge av klimaendringer og så videre.

Hun tror vi må forberede oss på at vi bare har sett en veldig liten del av problemene hittil, og mener verdens politikere har en viktig oppgave foran seg for å forvalte vannressursene på en god måte.

– Vannet kjenner jo ingen grenser eller nasjonale barrierer, mens forvaltningen gjerne skjer på nasjonalt nivå. Her må det bedre internasjonalt samarbeid til, for dette er alvor for jordas befolkning.

– På hvilken måte?

– Klimaendringer og det at vi er midt inne i en befolkningseksplosjon. Flere mennesker trenger vann, samtidig som vi gjerne bruker mer vann jo rikere vi blir. Å forvalte et felles gode under så store endringer, er mildt sagt en utfordring.

Peker på klimaendringer

Forskningssjefen sier vannmangel henger sammen med klimaendringer, og at utslipp av co₂ vil kunne gjøre vondt verre i tiden som kommer.

– Når lufta blir varmere, så kan den holde på mer vanndamp. Det fraktes mye mer vann i atmosfæren nå enn for bare 30 år siden, sier Mauritzen.

Resultatet av at lufta kan holde på mer vann, er at det trekkes mer vann bort fra de stedene hvor det fordamper. Typisk store geografiske områder som nordlige Afrika, sørlige Europa, Midtøsten og Australia.

På den andre siden blir det mer regn i «våte områder» – som Norge.

– Projeksjonene for Norge er at det særlig langs Vestlandet vil regne en god del mer i fremtida, opp mot 25 prosent, og 15 prosent mer i Østlandsområdet, spesielt i vinterhalvåret. I tillegg snakkes det om mildere vintre, spesielt i Nord-Norge.

De nyeste resultatene referert i Klima i Norge 2100 gir en gjennomsnittlig økning på cirka 18 prosent for Norge som helhet.

– Det er voldsomme endringer i gang i naturen vår, som her til lands kan bli synlig gjennom mer skader fra ekstrem nedbør og flom, sier Mauritzen.

Kan få flere tørre somre

Hydrolog og klimarådgiver Hege Hisdal i NVE forteller at de gjorde en studie i 2011 som viser at selv om man forventer en økning i mengden nedbør i Norge, så vil samtidig fordampningen i sommerhalvåret bli så stor at vi vil kunne få flere perioder med sommertørke i Norge.

– Det blir ikke nødvendigvis mindre nedbør om sommeren, men vi vil kunne se at vi får mindre vann i elvene våre, lavere grunnvannstand og mindre fuktighet i bakken.

Konsekvensen kan bli at det blir større behov for vanning i landbruket, økt fare for skogbrann og – i ytterste fall – at brønnene går tomme fordi grunnvannstanden synker så lavt at man enten må bore dypere brønner eller hente vann et annet sted.

– Vi har tidligere hatt år hvor det har vært så lite vann i vannkraftmagasinene våre at strømprisene har gått i været og somre hvor vi har blitt bedt om å vanne hagen vår på spesielle dager eller unngå å vaske bilen. Den typen somre kan det bli flere av i fremtida.

– Hvor langt frem i tid ser vi på da?

– Vi har sammenlignet dagens klima med effektene vi kan se mot slutten av dette århundret.

Mener regjeringene må ta kontroll

Så hva kan verdenssamfunnet gjøre for å imøtekomme de potensielle utfordringene som venter oss i tiårene fremover? Professor Hoekstra mener regjeringene bør begynne å sette et øvre tak for vårt vannfotavtrykk for å sikre at vannforbruket ikke overstiger det som er bærekraftig.

– Fraværet av kontroll tillater i dag uhemmet vekst i vannforbruket, sier han.

Selskaper og investorer bør investere i løsninger som inkluderer et fornuftig vannforbruk, og forbrukerne bør tenke over sitt eget forbruksmønster og for eksempel spise mindre kjøtt, legger han til. Reduksjon i klimagassutslipp kan også gjøre sitt for å begrense effektene av at mer vann fordamper opp i atmosfæren.

– Risikoen forbundet med høyt vannforbruk og innvirkningen som det har på både knappheten og kvaliteten på vannet rykker stadig høyere opp på den globale dagsordenen, sier Hoekstra.

– Verdens økonomiske forum har over en tid allerede plassert vannkrisen i verden over topp tre av globale utfordringer, sammen med klimaendringer og terrorisme. Så dette er helt klart et dagsaktuelt tema, avslutter han.

• Les også: Dette er Nord-Norges beste drikkevann