NETT-TV:
Siden tidlig på 1900-tallet er bestanden minst trettidoblet.
Kanskje er det mer enn det noensinne har vært siden istiden. Men hvordan påvirker tonnevis med sultne plantespisere resten av naturen? Mange er sterkt bekymret.
Denne vinteren har vi hørt mye om de store mengdene med elg som har trukket ned til vei og jernbane, og skapt utallige farlige situasjoner i trafikken. Rekordmange er blitt påkjørt.
Samtidig murrer det i skogeierkretser om at elg spiser opp framtidsskogen. Hva den store elgbestanden betyr for de andre artene i naturen har vi hørt mindre om.
Offer for elgen
Om vinteren simpelthen elsker elgen å tygge i seg rogn og osp og selje. Der disse trærne finnes som unge busker har elgen det fint.
Problemet oppstår når plantene blir beitet så hardt at de ikke greier å ta igjen det tapte med ny vekst. Det betyr overbeiting. Da minker mattilbudet år for år, med stygge konsekvenser for elgen selv. Men også mange andre.
I elgens vinterområder er rogn, osp og selje begynt å bli sjeldne. Det betyr trøbbel for alle insekter, lav, sopp og fugler som trenger disse trærne.
Kjøtteternes paradis
Aldri har det vært bedre å være ulv i Skandinavias skoger. Med slike enorme kjøttmengder vandrende på fire bein kan rovdyr bare forsyne seg. De vil likevel ikke klare å redusere elgstammen så mye at mattilgangen svikter. De lever i overflod.
Dessuten drypper det på klokkeren. Åtseletere som rev og ravn finner kadaver og slakteavfall å leve av. Men dette igjen har konsekvenser for alle dem som blir spist av rev og ravn.
Advarende røster
Skogforskeren Knut Solbraa har i mange år varslet om elgens mulig ødeleggende virkning på beiteplantene sine.
Et av problemene er at når overbeiting er et faktum, da hjelper det ikke bare å redusere elgstammen litt. For at plantene skal ta seg opp igjen slik at det blir rikelig mat må de ha fred til å vokse, og det betyr bare en ting: Elgbestanden må ned…
Ut i naturen på NRK1 tirsdag 15. april kl. 19:30