Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse.
Barn fra familier med dårlig økonomi, eller der mor har lite utdanning, får mindre søvn enn andre barn. I gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt.
Samtidig kommer det fram at barn fra familier med dårlig økonomi oftere har psykiske vansker, sammenlignet med andre barn.
Sammenheng
Psykolog og forsker Tormod Bøe ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge står bak undersøkelsen. Han mener noe av sammenhengen mellom sosiale forskjeller og psykiske problemer kan forklares med søvnproblemene.
– Det vi finner i våre analyser er at søvnproblemene forklarer cirka en tredjedel av den sammenhengen vi finner mellom sosioøkonomisk status og psykiske plager hos barn, sier Bøe.
Han mener vi derfor bør legge mer vekt på søvnmangel og søvnproblemer, som en mulig årsak til psykiske plager hos barn.
– Man bør legge vekt på at man kan forsøke å behandle og bedre søvnproblemene. Da kan man som en bonuseffekt være med på å forebygge og bedre psykiske plager, som disse barna kan ha i tillegg.
– Manglende grensesetting
Helsesøster Anette Slettevold i Oslo, mener manglende grensesetting fra foreldre kan være en viktig årsak til at mange barn sover for lite.
– Barna sitter oppe og ser på TV og spiller dataspill, og kommer seg ikke opp om morgenen. Det blir en ond sirkel, sier Slettevold.
I tillegg til manglende grensesetting kan trangboddhet være en årsak til dette, mener helsesøster Slettevold.
– Slik er det her i bydel Gamle Oslo, det er mange små leiligheter, og mange som sover på samme rom. Dette gjelder særlig barn med fremmedspråklig bakgrunn, og vi opplever at dette kan gi en dårligere søvnkvalitet.
Kort sengetid
Studien viste også at i familier med dårlig økonomi, og der mor hadde lavere utdanningsnivå, tilbrakte barna kortere tid i senga. Gjennomsnittet lå på 10 timer for femteklassinger, og 9,5 timer for syvendeklassinger.
I studien ble det hentet inn data på familieøkonomi, foreldrene sitt utdanningsnivå, barnas vansker med å sove og opprettholde søvn, tid i senga og selvrapportert mental helse.
Foreldrene har beskrevet den økonomiske situasjonen i sin familie, og rapportert inn sitt høyeste fullførte nivå av utdanning.
– Finnes gode metoder
I undersøkelsen var det størst forskjell mellom de med dårlig økonomi sammenlignet med familier med svært god økonomi. Men også barn fra familier med gjennomsnittlig økonomi hadde mer søvnproblemer enn barn fra familier med en god økonomi.
– Man bør ha økt fokus på disse barna. Det finnes gode og veldokumenterte metoder for å avhjelpe søvnproblemer hos barn. Det å behandle søvnproblemene kan også hjelpe på barnas psykiske vansker, det er dokumentert i tidligere studier, sier han.
Han påpeker at det er vanskelig å si hva som kom først av de psykiske problemene og søvnproblemene i denne type studier.
– Man trenger oppfølgingsstudier for å belyse rekkefølgen, sier Bøe.