LYD OG VIDEO

Hør gudstjenesten fra Sjusjøen fjellkirke langfredag 9. april.

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere gudstjenester

Av Helge Helgheim

Det var gudstjeneste fra Sjusjøen fjellkirke ved Lillehammer i Oppland.

Det var Langfredag, og teksten var fra Joh. 18, 1 - 19, 30.

Det var menighetsprest Per Arne Dahl i Modum som tok turen til fjellkirken.

Han hadde med seg Arnfinn Hasle som organist, og det var solosang ved Sverre Moe (til venstre). Han er en kjent og skattet sanger.

På saksofon hørte vi Tom Pettersen.

Salmene var hentet fra Norsk Salmebok på numrene 200 - Jeg ser deg, o Guds Lam, å stå, 161 - Hill deg, Frelser og forsoner, 951 - Litaniet og nummer 597 - Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte.

Fra Salmer 97 sang menigheten nummer 91 - Takk, at du tok mine byrder.

Om kirka

Sjusjøen fjellkirke bygd i naturstein og tre og stod ferdig i 1962. Den har 150 sitteplasser.

Altertavlen består av et kors med krone.

Fjellkirka er en av de mest besøkte kirkene i området med gudstjenester de fleste søndager og helligdager gjennom året.

I fjellkirka arrangeres det også kulturkvelder i tillegg til at den er i hyppig bruk til vielser, barnedåp og andre arrangementer. Sjusjøen Fjellstue låner ut nøkkel til de som bare ønsker å ta en titt.

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +

Per Arne Dahls preken på Langfredag - i Sjusjøen Fjellkirke.

Ærefrykt for lidelsen

Under de siste ukers debatt om Mel Gibsons film ”The passion of the Christ” har jeg stadig sett for meg et kunstverk jeg nylig oppdaget. Det gjelder Humbert de Supervilles ”Kristus på Golgata” fra 1863, hvor den korsfestede Kristus er skjult av et stort, heldekkende laken.

Når jeg ser det bildet er det som om vi, det lykkelige folket, har strømmet til Golgata for å slippe å se lidelse og gru. Vi dekker Ham like godt til. Vi aner en skikkelse bak lakenet og vi aner et kors, men vi vet ikke hvem som er skjult bak det store kledet. Mens lidelsen blir tildekket i Supervilles bilde, blir lidelsen voldsomt avdekket i Gibsons film.

I denne gudstjenesten har vi latt evangelisten Johannes ta lakenet av korset og den korsfestede, og vi får høre to avgjørende opplysninger: Det er Guds sønn som henger på korset i dypeste avmakt, og det er Jesus Kristus som lider og dør der for vår skyld.

For meg

Derfor var Martin Luther opptatt av at vi bruker det mest dekkende pronomenet som tenkes kan når vi beskriver dette mysterium. Luther er ikke i tvil : ”Jesus døde for meg!” Og denne prekenens to hovedpoeng er at Kristi lidelser både angår vår livsskjebne og vår skyld.

For det første: Det er ikke langfredagens vold som er vårt håp, men langfredagens kjærlighet som er trøsten og kraften i våre liv og i våre lidelser.

I følge Det nye testamentets lidelsesberetninger er ikke det innerste i Kristi lidelser et spørsmål om graden av tortur, men at Jesus var forlatt av Gud. Og den lidelsen var Jesus alene om. Derfor sa han til Peter, i følge Johannes evangeliet: ”Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg”. Kristendommens hovedpoeng er altså Jesu stedfortredende lidelse og død. Det var for deg.

Det var for meg, for at vi skulle slippe langfredagens redsel og gru; det å være forlatt av Gud.
Langfredag aner vi at ondskapen er så grufull i verden at Gud selv måtte gå inn i den, slik Hebreerbrevet bekrefter det: ”Vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd”. Da finnes det ikke noe sted i tilværelsen hvor Jesus ikke har vært.

Det var derfor Ronald Fangen fra sin fengselscelle på Møllergata under krigen kunne skrive: ”Du sviktet aldri Herre Krist, du sviktet ei, selv når ditt svar på all min bønn var nei og atter nei. For når jeg skalv i uro, angst og nød, da kom du med din fred kjøpt i din død.”

Færre kristne

Selv om Aftenposten Palmesøndag konkluderer sin meningsmåling med at stadig færre kaller seg kristne, utfordres vi som kirke til å ikke selge troen på billigsalg som et kjekt markedsfremstøt for å score høyere. Påskedramaet er ingen lekker sak, som er billig til salgs.

Det må ikke være slik at mennesket savner lykke, og så svarer kirken med å tilby nettopp det for å vinne tilhengere. Med langfredagen i Jerusalem har Jesus en gang for alle begravet myten om det lykkelige folket.

Langfredag inndro Jesus Kristus alle oppsatte lykkeautomater og tilkjempet seg en grunnsåle i vår truede eksistens da han ropte: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Når Jesus strekker ut sine armer på korset, gjør Gud seg til ett med vår lidende verden.

I dag ser Han ut over et såret og truet Irak, et tynget Spania, et fortvilet Midtøsten og bygder og byer der kvinner og menn, barn og ungdom kjemper for sine liv og bærer sine ulike lidelser og sorger. Kristus vet hva mørke og ensomhet er. Han vet hva det er å kjenne seg krenket og forlatt.

Ondskapen

På kropp og sinn har han kjent ondskapens meningsløse herjinger. For meg er derfor profeten Jesaja sine antydende bilder av Jesus blitt viktigere enn ulike filmatiseringer:

” Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han.”

Jesus vet hvordan det er å være menneske, og derfor måtte Pilatus motstridende bekjenne: ”Se det mennesket!” Men Jesus vet også hvordan det er å være Gud. Som Guds sønn ønsker Han å komme inn i våre liv og hjelpe oss med våre nødvendige oppgjør.

For det andre: Jesu Kristi lidelser angår din og min skyld.

Når vi hører lidelsesberetningene eller ser filmer som Mel Gibsons ”The passion of the Christ”, kan vi tenke med forargelse og forskrekkelse: Det gjorde mennesker! Så grusomme vi er!

Og på sett og vis er dette sant. Det var mennesker som utførte volden mot Kristus, slik det er mennesker som også i dag er ansvarlig for gjennomføring av tortur og terror.

Men det er noe som er enda sannere som overskrift over langfredagens mysterium: DET GJORDE GUD! Ja, Paulus skriver i sitt brev til menigheten i Rom: ”Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud da han sendte sin Sønn til soning for verdens synder”.

Dette gjorde Gud, og det hadde en skyhøy pris som ikke var betalt før de mørke skyene samlet seg over Jesu kors på Golgata da han utåndet og sa: ”Far, i dine hender overgir jeg min ånd!” Først da revnet forhenget i tempelet, og veien inn til Gud vår skaper var gjenopprettet.

Dette gjorde Gud, og det hadde sin pris. Derfor sa den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer som ble henrettet på ordre av Himler 9. april 1945: ”Det som er kostbart for Gud må ikke bli billig for oss”. Kristi lidelseshistorie er derfor menneskehetens viktigste verdipapir. Nåden er kostbar fordi den kostet Kristus livet, og den er nåde fordi den gir oss livet.

Det er den Hellige Guds sønn som går inn i vår urettferdige og ureine virkelighet med en mektighet og en herlighet som trekker oss mot verdens absolutte sentrum: Kristi Kors.

Ny tidsregning

Langfredagens sentrum er derfor det store oppgjøret som har gitt oss en ny tidsregning, et før og et etter Kristus. Det handler om at vi har alle sviktet, vi er alle ansvarlige for at kjærligheten er blitt kald, at egoismen blomstrer og at gjengjeldelsen fortsatt råder. Menneske-hetens skyld og vår skyld er for stor til at vi kan bære den. Det er bare en som kunne ta vår skyld på sine skuldre og ta ansvaret for det store oppgjøret.

Det var ikke romere eller jøder Jesus tok oppgjør med, men vår synd, den onde og døden. Den hellige Guds sønn rekker sine naglemerkede skaperhender mot alle kvinner og menn til alle tider, og sier: Det var for deg.

Alt var for deg! Den kristne tro kommer altså ikke innenfra, fra vårt eget tomme eller lengtende eller trette hjerte. Der er det dessuten ofte så mye selvfordømmelse, nedvurdering og mismot. Troen kommer utenfra, fra den lidende og korsfestede Guds sønn.

Derfor heter ikke denne dagen langfredag over hele verden. I langt flere land bærer den hedersnavnet ”Good Friday” som betyr den gode fredagen.

Kanskje har du, som Simon fra Kyrène, Nikodemus og Josef fra Arimatea, vært en hemmelig kristen, en tilskuer til korset, og du har slett ikke våget å kalle deg en kristen. I møte med Kristi lidelse og død langfredag skjedde det noe med disse karene.

Simon hjalp Jesus å bære korset da Jesu krefter ikke strakk til, mens Nikodemus og Josef bad om tillatelse til å ta Jesu legeme ned fra korset og legge det i graven. Det e som om disse karene ba om lov til å ta det heldekkende lakenet av de Supervilles "Kristus på Golgata".

Den gode fredagen

Fra å være tilskuere til korsveien og korset ble den lange fredagen deres good friday. Det var dette Martin Luther også opplevde. Det falt ham nemlig ikke lett å tro på forsoningens mysterium. Men han fikk øye på bildene av den korsfestede og klamret seg til sin Jesusfilm, laget av profeten Jesaja, og satte inn sitt eget navn i det avgjørende verset i Jesaja kapitel 53:

HAN BLE SÅRET FOR MARTINS OVERTREDELSER
OG KNUST FOR MARTINS MISGJERNINGER.
STRAFFEN BLE LAGT PÅ HAM FOR AT MARTIN SKULLE HA FRED, VED HANS SÅR HAR MARTIN FÅTT LEGEDOM.

Langfredagen varaltså nødvendig på grunn av våre overtredelser og misgjerninger, men også fordi vi er elskverdige kvinner og menn som ikke fortjener å være forlatt av Gud. Kristi lidelser angår både vår livsskjebne og vår skyld.

Men det å ta imot og akseptere en stedfortreder sitter langt inne i oss. Det kan oppleves feigt å lene seg til en annens oppgjør. Dette må jeg nok bære selv!

Men kjære alle sammen! Vi har båret lenge nok selv nå! Hvis resten av livet vårt skal bli et eneste stort soningsforsøk, kommer vi til å oppleve en energilekkasje uten like og blir overgitt vår lammende og utarmende egenbehandling.

Å ta imot

I det vinteren er i ferd med å gi tapt for vårens skaperkrefter kan vi derfor øve oss på å gi rom for en kilde utenfor oss selv, slik Hans Børli skildrer det i sitt Vinter- Kristus:

Et blodig rosenblad
sleit seg løs i nordavinden
og blåste inn i Menneskets hjerte.
"Hvordan kan jeg bli en kristen?" spurte en mann forleden, som hadde lest Børlis dikt, og jeg måtte svare: "Du kan ta imot". Å bli en kristen er ikke å ta seg sammen, men å ta imot.

Den som våger å ta lakenet av korset, kan erfare å ta imot Jesu ord som et ord til deg: Det var for deg jeg døde! Det er deg jeg ikke ville forlate! Jesus fra Galilea ønsker å dele vår skjebne og styrke vår livskraft.

Så hvorfor tviholde på dårlig samvittighet og selvfordømmelse når Jesus fra korset roper: ”Det er fullbragt!