LYD OG VIDEO

Hør gudstjenesten fra Kirkelandet kirke i Kristiansund 8/2.

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere gudstjenester

Av Helge Helgheim

Det var gudstjeneste fra Kristiansund kirke i Møre og Romsdal søndag 8. februar.

Det var såmannssøndag, og teksten stod i Salme 33, 1-9.

Prekenen var ved sokneprest Sverre Jansen (bildet overfor).

Liturg var kapellan Lars-Ove Skaret.

Kantor var Steinar Saltnes (bildet til høyre).

Kristiansund kirkekor deltok.

Solist var Marianne Juvik Sæbø, som nå gjester operaen i Kristuansund.

Salmene var hentet fra Norsk Salmebok på numrene 80 - Du Ord frå alle æver, 146 - Såkorn som dør i jorden, 301 - Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære, 234 - Jesus, du har brakt Guds rike nær og nummer 537 - Guds kirkes grunnvoll ene.

Kirkehistorikk

Den eldste kirka på Kirkelandet var en rødmalt korskirke av tømmer. Den ble innviet i 1709 av biskop Peder Krog.

Bare 15 år senere brant den ned etter et lynnedslag. Folket var skuffet, men allerede i 1726 var en ny kirke klar til bruk.

Denne nye kirka på torget i Kristiansund fikk stå til den ble solgt for nedrivning i 1884. Da hadde den også blitt bygd noe om siden den ble reist.

Byen vokste, og det ble vedtatt å bygge to nye kirker, en på Kirkelandet og en på Nordlandet. Kirka på Kirkelandet kom i 1878 og hadde 1200 sitteplasser.

Ved middagstid mandag 29. april 1940 ble kirka truffet under tyskernes bombing, og i løpet av en halvtimes tid var hele kirka brent ned.

Det blir fortalt at ljomet fra kirkeklokkene da de falt til jorden, kunne høres helt til Frei. På tomta til denne kirka er det nå parkeringsplass, og plassen heter - naturlig nok - Kirketomta!

I mai i 1964 kunne nye Kirkelandet kirke - "Atlanterhavskatedralen" - innvies. Kirka bryter med all tradisjon for kirkebygg.

Det særpregede kirkebygget er tegnet av arkitekt Odd Kjell Østby som kalte sitt vinnerutkast "Bergkrystall i roser".

Idèen bak er at kirken skal skinne som en lysende krystall blant rosene i vestskråningen. Sørveggen (orgelveggen) rager 20 meter over bakken, mens korveggen (altertavlen) er hele 30 meter høy.

Når du kommer inn i kirka, får du følelsen av å gå i en nedoverbakke mot alteret. Det er de skråstilte veggene som lurer deg.

Hele veggen bak alteret er delt inn i utallige felt med farget glass som forandrer seg med sollyset.

I feltene mellom søylene er det satt inn glass - røde og mørke farger nederst som gradvis blir lysere jo lengre man beveger seg oppover.

De mørke fargene skal symbolisere det bundne livet her på jorden, mens de lyse fargene er Guds kjærlighet fra Himmelen.

Kirkens innredning er er enkel, og oppmerksomheten rettes mot koret. Et enkelt stenbord utgjør alteret med et kors.

Om dagens samfunn

I dag framstår Kristiansund som en moderne by der aktiviteten i næringslivet er stor. I 1980 ble Vestbase etablert, og optimismen rådet i byen. Nå ble det jobber i oljebransjen!

I 1984 ble oljefeltet Draugen oppdaget, og våren etter ble det gjort et nytt stort funn, Heidrun. Høsten 1990 startet Shell byggingen av sitt store drifts- og basebygg på Nordlandet.

På helikopterbasen ved Kvernberget flyplass er aktiviteten stadig voksende. Oljearbeidere fraktes til og fra plattformene på Haltenbanken.

Store deler av næringsvirksomheten i Kristiansund er knyttet til sjøen og det den gir. Verkstedsindustrien har hatt problemer de siste årene og har måttet tåle omstillinger. Oppdrettsnæringen har tatt stadig mer over for de tradisjonelle fiske-indrustribedriftene.

Byen er også et handelssentrum for nabokommunene med forretninger langs havna på Kirkelandet og et større kjøpesenter på Nordlandet.

KRIFAST-anlegget har gjort byen "landfast" med resten av Norge.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Prekenen

Sverre Jansens preken på Bibeldagen. Prekentekst Salme 33,1-9.

Vi har allerede markert det her ved gudstjenesten i dag. Vi har fortalt om bibeldagen. Den dagen i kirkeåret hvor vi gjerne klart og tydelig vil fortelle om hvor viktig det er at Guds ord når lenger ut. At Bibelen blir spredt til alle folkeslag og at vi som har den mellom oss mer aktivt og systematisk leser den. Leser i Bibelen. Til andakt og oppbyggelse. Til næring for troen vår og til oppmuntring på bratte og vanskelige dager.

Det er ikke så lenge siden jeg leste at det finnes omkring 6500 språk i verden og av disse 6500 språk har 2300 språk fått minst en hel bok fra bibelen oversatt. Det forteller oss at det er gjort et godt stykke arbeid tidligere, men også at det står et stort stykke arbeid igjen. Det er mange som ikke kan lese sin bibelen eller deler av denne på sitt eget språk ennå.

Men det sier jo ikke noe om alle oss andre som har boken, men som kanskje ikke bruker den. Her i menigheten deler vi ut bibelen eller deler av den som et ledd i dåpsopplæringen og vi deler den ut til nygifte i håp om at bibelen skal bli en sentral bok i ethvert nytt hjem.

Men for alle av oss er utfordringen. Vi må jo bruke den selv også. Lese Markusevangeliet og bli bedre kjent med den Herre Jesus Kristus. Med hans liv og hvordan det gir seg uttrykk i kirkens liv ved de mest alminnelige dagene vi har, men også ved de store kristne høytidene.

Mange forbinder bibelen med noe vanskelig og lite tilgjengelig. Jeg kan forstå det, men selv forbinder jeg den med takknemlighet.

Jeg er glad for at jeg har fått den, kan bruke den og at bibelens budskap igjen og igjen fortelles i kirker og forsamlinger og ikke minst glad for at menneskesynet og verdioppfatningen gjennomsyrer mye av vårt samfunn og moral.

Derfor er det ikke så rart for meg at dagens prekentekst er en lovsang. En sang til Herrens pris.

Vi leser fra Det Gamle Testamente, Salme 33 de ni første versene.

Det er mange som tror Kristiansund er fotballens vugge. At fotballen ble oppfunnet her i byen. Grunnen er at mange av landets beste fotballspillere kommer fra denne byen. Leonardsen, Stavrum, Solskjær, Andersen. En rekke av de beste fra Kristiansund. Og vi har flere på gang.

Fotball forbinder jeg med begeistring og entusiasme. Det er ingen plass det synges så fulltonig som på en god og viktig engelsk fotballkamp. ”You`ll never walk alone” synger man i Liverpool. Det er en hymne, en lovsang, både til fellesskapet og til fotballen.

Men en hymne og en lovsang, det er det også vi har i prekenteksten i dag. Folk er begeistret, det er entusiasme i luften, troen er sterk og en ønsker å gi uttrykk for Guds herlighet og storhet. Slik som den gir seg til kjenne i historien og i naturen.
Gud er til å lite på, han er den rettferdige som har skapt himmelen og jorden.

Lovsang gir seier. Entusiasme og pågangsmot vinner nytt land og skaper et lag. Gud skapet et lag da hymnen og lovsangen ble introdusert. Fotballen har lært av det. Det er jo til å tenke igjennom at det er betydelig færre lovsanger og takkesalmer i Salmens bok i Det Gamle testamente enn klagesalmer.

Det er det flere av klagesalmene. Det kan ha mange årsaker. Kanskje er det en god beskrivelse av folket situasjon. Det var mye å klage over.
Men lovsangen , hymnene, glede og jubelen har også sin naturlige plass. For det er den som skaper laget og fellesskapet.

Jeg har ikke funnet på lovsangen, men Gud har funnet på den for å vise sin herlighet. For å fortelle oss hvor stor han er.

Den kristne menighet også her hos oss må gjenvinne lovsangen.
For den skaper et lag. Den skaper felleskap og menighet.

Menigheten i Rom, de som Paulus skrev brev til, de var forfulgt. Det var keiseren i Rom som forfulgte de kristne. Det er ondt å lese om hvordan de kunne ha hatt det. De grave seg ned i jorda, i katakomber for å gjemme seg unna forfølgerne. Men der nede i katakombene, i motgang og vanskeligheter. Der nede tror jeg de sang lovsanger. De sang hymner.

De sang til Guds ære. Han som er rettferdig og som er historiens herre. Og jeg tror den lovsangene var så sterk at de en dag kom opp av katakombene og bygde de flotteste katedraler. Ikke de flotteste krematorier. Men katedraler, hvor lovsangen kunne fortsette med både løftet hode, en god romfølelse og med stor takhøyde.

Lovsangen og hymnene er ikke bare godværs og medgangs musikk. Men det er en hjelp i motgang og en stryke for fellesskapet, for menigheten, for bibelgruppen, for forsamlingene, slik det er en styrke for fotballen. Kanskje mest og helt klart viktigst når det går i motbakke og verken fellesskapet eller livet er så mye å skryte av.

Derfor roper også vi ut i en lovsangen fra Kirkelandet kirke slik som apostelen Peter har formulert det.

Lovet være Gud, vår Herre Jesus Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. 1. Peter 1, 3.