Av
Helge Helgheim
Det var gudstjeneste fra Gjøvik kirke i Oppland søndag 7. mars.
Det var 2. søndag i faste. Teksten stod i Luk. 7, 35-50.
Sokneprest og prost Nils Kaare Erlimo forrettet og preket (bildet overfor).
Kantor var Jostein Fikstvedt (bildet til venstre).
Gjøvik kirkes liturgiske kor deltok.
På eufonium spilte Torgeir Øyen og Per Atle Bergum.
Salmene var hentet fra Norsk Salmebok på numrene 208 - Kom, Hellig Ånd, med skapermakt, 887 - Herre, til deg tar jeg min tilflukt, 564 - Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye, 336 - Å, kor djup er Herrens nåde og nummer 528 - 528 - Mektigste Kriste.
Langkirke
Gjøvik kirke er en langkirke bygd i tre i 1882. Den har 600 sitteplasser.
Det er to klokker i tårnet, og på den ene står "Til Guds ære og Vardals Kierkes Prydelse.
Denne klokke beskostet af samtlige gaardbrugere og sognets prest den tid, P. Lund. Støbt paa gaarden Schikkelsted af M K Skjøberg. Aar 1820".
Tårnet raste
Under bygginggen raste det uferdige tårnet ned ved en kraftig storm 2. juledag 1881.
"Hvis bare tårnet man får til å stå, den ferdig og prektig snart kneiser" stod det i Gjøviks blad da dette skjedde. Og soknets innbyggere mener at kirken ble prektig!
Gjøvik kommune
Gjøvik fikk bystatus i 1861 og er tuftet på industrien som startet langs Hunnselva. Kommunen har i dag ca. 27000 innbyggere og er den største av de tre bykommunene rundt Mjøsa.
Om lag 17000 av innbyggerne bor i sentrumsområdet, og Gjøvik er den 20. største av norske bykommuner.
Gjøvik ønsker å være en foregangskommune innen organisering og utvikling av planmessig og tiltaksrettet næringsutvikling.
Dette arbeidet blir i dag drevet gjennom Gjøvik Næringsråd.
Gjøvik er det naturlige sentrum for regionens næringsliv og tjenesteyting. Bærebjelkene er industri, landbruk, handel og tjenesteyting.
Gjøvik og regionen har lange tradisjoner innen industrivirksomhet og har over 60 prosent av industrisysselsettingen i Oppland.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
