LYD OG VIDEO

Hør gudstjenesten fra Kanebogen kirke 14/12.

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere gudstjenester

Av Helge Helgheim

Det var gudstjeneste i Kanebogen kirke i Harstad søndag 14. desember.

Teksten stod i 2. Peters brev, kapittel 1, versene 19-21. Det var 3. søndag i advent.

Kanebogen menighet har vært stallmenighet i år. Dermed har menigheten "holdt" fire gudstjenester i 2003, og dette var den fjerde og siste gudstjeneste fra Kaneboen i denne omgang.

To av prestene i menigheten har vært sammen om gudstjenesten, og denne gang var det kapellan Elisabet Toven Diesen (overfor) som forrettet og preket. Den andre presten har vært kapellan Trond Roland (til venstre).


Kantor i Kanebogen menighet er tyskeren Wolfgang Schmitt (til høyre). Han har gjort nordmann av seg og slått seg ned i Harstad.

Denne gang sang Joyful gospelkor - under sin dirigent Maria Hansen Troøyen. Sangsolist var Anja Kjærland, og solist på piano var Natasja Poutzatscheva.

Salmene stod i Norsk Salmebok på numrene 12 - Rydd vei for herren, 108 - Ingen vinner frem til den evige ro, 562 - Guds namn vere lova, 1 - Folkefrelsar til oss kom og nummer 529 - Om alle mine lemmer.

Siste på 1900-tallet

Kanebogen kirke var det siste kirkebygget som ble reist i Den norske kirke i det forrige årtusen. Den ble tatt i bruk like før jul i 1999.

Kirken ligger i bydelen Kanebogen i Harstad og er et naturlig samlingspunkt sammen med andre serviceinstitusjoner i området.

I kirkebygget er det kafe for hjemmeværende foreldre og barn, eldretreff, Joyful gospelkor øver der, og det er søndagsskole på onsdager!

Kirke for nytt tusenår

"Dette er den siste kirka som blir vigslet i dette årtusenet, men likevel er det ei kirke for det neste tusenåret," sa biskop Ola Steinholt da han vigslet Kanebogen Kirke i Harstad like før jul i 1999. "Nå har kommunen den eldste kirka i landselen og den nyeste i verden!" sa han.

I forbindelse med innvielsen sa Steinholt til avisa Nordlys at det var ganske spesielt å være med på en så sjelden vigsling. Nå befinner både den eldste (Trondens Kirke) og den yngste kirka i landsdelen seg i Harstad.

Steinholt sa at det gav en symbolsk effekt. Enda sterkere blir det når vi tenker på at også den første dåp i landet for ca. 1000 r siden, fant sted på Trondenes.

Under innvielsen var det stor risft om plassene. Ikke et eneste sete var ledig, enda samtlige 500 stoler var satt ut da den største menigheten i Harstad, og en av de største i Troms fylke, fikk sin kirke. Folk stod etter veggene og i gangen, men var likevel evig fornøyd.

Helt siden Fredly Kapell brant i november 1984 har menigheten vært uten et skikkelig tilfredsstillende gudshus, de har måtte ta til takke med et hjørnerom i Kanebogen Senter like ved.

"Dette skal bli et sted hvor lyset skal vokse. Jeg håper at Kanebogen Kirke skal bli en lysbærer i ei ellers mørk tid. Dette er ei kirke som er bygd for et nytt årtusen, et årtusen som kan virke mørkt og skremmende. Jeg håper denne kirka kan virke som en prisme slik at vi kan se lyset," sa biskopen, før han inviterte til nattverd.

21 millioner kroner kostet kirken. Det er arkitekt Jim Myrstad og Borealis Arkitekter som har tegnet den. Det etter at de vant en arkitektkonkurranse som ble utlyst av Harstad kommune i 1995.

Det tok bare litt over et år å reise kirken. Til sammenlikning tok det rundt 150 år å bygge Trondens Kirke, som stod ferdig ca. 1250.

Det nye gudshuset ligger pent plassert oppe på en høyde, hevet over to av kapitalismens templer, Shell-stasjonen og kjøpesenteret på Kanebogen.

Fikk skryt

Det er ei veldig, veldig, bra kirke og en fantastisk start på et nytt arbeidssted. Det er bare to måneder siden jeg begynte her, sa kappelan Elisabeth Toven Diesen til avisa Nordlys under innvielsen like før årtusenskiftet. Hun blir den daglige lederen ved den nye kirka og tror bygget vil bety mye.

Biskop Ola Steinholt sa at med de erfaringer vi har gjort etter at Grønnåsen Kirke i Tromsø stod ferdig, er det ingen tvil om at dette kan bli ei meget godt besøkt kirke.

Han pekte på at Grønnåsen har blitt utgangspunkt for en ganske mangfoldig aktivitet, og det håpet han at Kanebogen menighet også får til. Han syntes kirka var et godt sted å snakke i.

Artikkelen er skrevet med bakgrunn i opplysninger fra avisa Nordlys og andre kilder.