Av
Helge Helgheim
Det var gudstjeneste fra Rakkestad kirke i Østfold søndag 14. september. Det var 14. søndag etter pinse. Teksten stod i Luk. 10, 25-37.
Liturgi og preken var ved sokneprest Einar Huglen (bildet overfor).
Kantor var Roger Olstad. Rakkestad kammerkor deltok under sin dirigent er Inger Gretland.
Salmene stod i Norsk Salmebok på numrene 223 - Kjærlighet er lysets kilde, 706 - Til kjærleik Gud oss skapte, 669 - Kjærlighet fra Gud, 707 - Da jeg trengte en neste og 717 - Herre, jeg vil gjerne takke.
Rakkestad kirke
er en rommelig steinkirke fra middelalderen, bygd på 1100- og 1200-tallet.

Den er en av kommunens tre kirker og prestegjeldets hovedkirke. Den ligger vakkert til ca. 3 km sør for Rakkestad sentrum.
Kirken er rektangulær og har 260 sitteplasser.
Rakkestad er en av landets beste kornbygder. Blant de om lag 3000 innbyggerne er det god kirkesøkning, sier sokneprest Einar Huglen. Menigheten satser på fornyelse og får sin andre diakon i juni. Både indre- og ytre misjon har dype røtter helt tilbake til Hans Nielsen Hauges tid.
Nåværende utseende
I 1975 ble kirken gjenåpnet etter en tids omfattende restaurering. Karakteristisk for kirken er rundbuen mellom kor og skip og de rektangulære vinduene.

Inne i kirken er flere klenodier.
Altertavlen er om lag 300 år gammel og viser "Korsfestelsen" og den "Oppstandne Kristus" og er laget i 1623 i barokk stil.
På den ene av de to kirkeklokkene står innskriften "Land, land, land, hør Herrens ord."
Når det er nattverd, blir det skjenket altervin fra en sølvkalk som er laget i 1752.
Sølvfatet - eller disken - som nattverdbrødet ligger på, er like gammelt.
Prekestolen
Prekestolen er laget av en billedhugger og gitt som gave til kirken om lag år 1700 av Lukas Hansen og frue.

Her er det "bilder" av de fire evangelistene. En himling over prekestolen ble ferdig til gjenåpningen i 1975.
En stor messinglysekrone ble gitt av sangkoret Fønix i 1903. Stearinlysene i kronen blir tent på høytidsdager.
"Kattekrigen"
På veggen mot sør er det murt inn en kanonkule. Det er et minne om kulene som ble skutt mot kirken under den såkalte "Kattekrigen" mellom Norge og Sverige i 1814. Området ved kirken var den gang slagmark, og svenskene skjøt med kanoner mot nordmennene som ble drevet nordover.