skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_lesekunst_teorier_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Lesekunst > Teorier Sist oppdatert 13:28
Ansvarlig for sidene:
Tom Egil Hverven

 
Institusjonsteori

9. Kanon og kvinnelige forfattere

- Rottems utsagn i NRKs Kulturnytt sommeren 2001 om at kvinnelige forfattere ikke skriver god nok litteratur, det er også en grensedragning?

Publisert 24.06.2002 15:48.
- Ja, det er dels et eksempel på at Øystein Rottem vanligvis liker mannlige forfattere bedre enn kvinnelige forfattere – det kan vi observere ut fra det han har skrevet opp gjennom årene, sier Irene Iversen.

Men hun mener utsagnet også springer ut fra behovet for å være med på å bestemme kanon.

- Kanondanning har i det hele en repressiv funksjon: Det blir laget lister der det bare er plass til et par-tre forfattere blant de ”store” –, og resten er da per definisjon mindre gode.

Når Kjærstad blir stor

Hvis man etablerer Jan Kjærstad som en av de ”store”, snakker man ikke lenger om hver enkelt bok han har skrevet, og vurderer dem ikke i forhold til hverandre eller i forhold til andre bøker på markedet.

Hele forfatterskapet blir kanonisert med det samme. Det er etter min mening en helt uholdbar måte å vurdere litteratur på. Det kanoniseringsvanviddet som faktisk har eksistert de siste 10-20 årene, har ført til mange slike feilslutninger.

Kvinner defineres ut

- Hva slags litteratur blir definert ut?

- Jeg vil påstå at det er et mønster at litteratur skrevet av kvinnelige forfatter ofte risikerer å vekke et visst ubehag. Særlig hvis de tematiserer noe som har sammenheng med kvinneliv, kvinnekropp og kvinneerfaringer – det blir ofte oppfattet som temaer som ikke er ”litterære” nok.

Slike bøker trekker leseren og kritikeren inn i familiesfæren, det biologiske, det sanselige og kroppslige på en måte som ikke er gjenkjennelig for de mannlige kritikerne og heller ikke stemmer med oppskriftene deres for ren litteratur.

Gjenkjennelsens kraft

Til gjengeld kan vi ofte se at anmeldelser viser mannlige kritikeres enorme gjenkjennelsesglede i forhold til den verden som mannlige forfattere beskriver, mens det altså er motsatt når de forholder seg til kvinnelige forfattere - uten at de selv er klar over det, selvsagt.

- Så gjenkjennelse er et kriterium i kritikken, selv om litteraturvitenskapen ikke setter det høyt?

- Ja, jeg mener det, og som sagt, selv om kritikerne selv ofte ikke er klar over det. Problemet er at kritikerne ofte ikke tør eller klarer å se selv at deres estetiske vurdering bygger på en grad av identifikasjon eller gjenkjennelse i forhold til stoffet eller tematikken som ligger i teksten.

DEN LITTERÆRE INSTITUSJON 
Litteraturens regler og normer
1. Bürger: grenser for litteratur
2. Bourdieu: kamp i det litterære feltet
3. Litteraturens tabuer: budskap og moral
4. Habermas: borgerlig offentlighet
5. Utskillingen av det urene
6. Smak som sosial distinksjon
7. Bloom og den litterære kanon
8. Skal kritikken selge bøker?
9. Kanon og kvinnelige forfattere
10. Den litterære institusjonen i Norge
11. Innkjøpsordningen setter grenser
12. Feminismens omvurdering av historien
13. Teori når boken er i krise

 
Forfattere
Verker
Teorier
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no