6. Smak som sosial distinksjon

LYD OG VIDEO

Pierre Bourdieu: Distinksjonen

Hjelp | Mer lyd og video

- Ja. Han er en kritiker av det borgerlige samfunnets tendens til å definere det folkelige som det lave, og til å etablere kunstinstitusjonen gjennom det Bourdieu kaller for ”distinksjoner” – sosialt betingede skillelinjer, sier Irene Iversen.

Bourdieus måte å skrive om dette på er til dels emosjonelt ladet, han er sosialt og politisk indignert.

- Men Bourdieu kom selv ikke fra borgerskapet?

- Nei, han pleide å presentere seg som en bondesønn fra Gascogne. Hans far var først bonde i Pyrenéene, men ble senere postmann. Fra denne posisjonen, som nok er svært uvanlig i fransk universitetssammenheng, kommer han inn i den akademiske institusjonen og i kulturforskningen og kritiserer den.

Uttrykk for ubehag

Det kan være et poeng å merke seg at kritikken av den litterære institusjonen og av det rene litteraturbegrepet ofte har kommet fra dem som ikke selv har vokst opp med den borgerlige dannelsen, som ikke er innforstått med de borgerlige verdiene.

Kritikken av institusjonen er ikke bare en politisk kritikk, men også et uttrykk for ubehag ved de etablerte dannelseskodene.

Eksemplet Fløgstad

I Norge står Kjartan Fløgstad for en slik kritikk av den rene smaken. Han har systematisk talt til forsvar for det lave, ut fra en posisjon der han knytter seg til industriproletariatet på Vestlandet.

Selvsagt kan ingen si om Fløgstad at han ikke skriver godt eller ikke “hever” seg opp over det trivielle i måten han skriver på. Men han insisterer samtidig både i teori og i sin litterære praksis på at proletariatets “dårlige” smak er legitim, og han fremhever b-filmer, kriminallitteraturen, rockekulturen osv. som viktige kulturelle uttrykksformer og integrerer det i sin romankunst.

Bourdieu om smak og dømmekraft

- Bourdieu diskuterer også smak?

- Ja, hans mest kjente bok Distinksjonen (1979, norsk utg. 1995) er blant annet en kartlegging av smaken i Frankrike i Paris på 1960-tallet. Der viser Bourdieu hvordan den rene smaken dominerer i borgerlige miljøer, og hvilke utskillingsmekanismer som gjør seg gjeldende innenfor kunstfeltet.

- Dette handler ikke bare om litteratur og kunst, men om livsstil generelt?

- Livsstil, sammen med forholdet til kunst, møbler, mat, valget mellom katt eller hund – alle slike preferanser kommer med i Bourdieus kartlegging av smaken.

Bourdieu skriver i en definisjon av smaken: ”Smak er både en evne til oppfatte smak og en evne til å bedømme. Smak krever at man har sans for forskjeller og en distanse til det man skal bedømme”.

Evne til distansering

Dette med distanse er et viktig poeng. Bourdieu sier at det som er typisk for den rene smaken nettopp er en distansering fra det kroppslige og fra det sosiale – evne til slik distansering er en evne som skiller mellom de som har ”god smak” og de som ikke har det.

Innenfor den rene smaken er det for eksempel ikke regnet som bra å identifisere seg for mye med et kunstverk. Gjenkjennelsesglede er ikke særlig høyt vurdert som litterært kriterium. Selv om det i realiteten nok er noe av det som selger bøker.