8. Skal kritikken selge bøker?

- Vi må forholde oss til kritikken både historisk og mediehistorisk og se på den som et samfunnsfenomen, mener Irene Iversen.

Hun mener Habermas teorier er viktige for å forstå hvilken rolle kritikken har hatt og til dels fortsatt har.

- Og så må vi ta i betraktning fremveksten av mediene. Mange hevder at litteraturkritikken er blitt ren journalistikk. Men her er det mye ambivalens ute og går blant litteraturforskere.

Skepsis til journalistisk kritikk

Professor i nordisk litteratur, Per Thomas Andersen, har skrevet en del om litteraturkritikk. Han har uttrykt en stor skepsis til den journalistiske kritikken, og har blant annet skapt begrepet “danjanistikk”, for en personfokusert, tabloidisert litteraturomtale.

Men samtidig har han skrevet at vi trenger en deltagende litteraturkritikk, det vil si en kritikk som stiller seg på litteraturens premisser og deltar i diskusjonen om hva som er litteratur.

"Kritikk er... å selge bøker"

En svensk litteraturprofessor, Johan Svedjedal, hevder at litteraturkritikken ikke kan komme ut av den ambivalente situasjonen, den vil med nødvendighet slites mellom autonomi og renhetsestetikk på den ene siden og journalistiske krav og kommersialisme på den andre.

I en artikkel om litteraturkritikkens vilkår konkluderer han faktisk med at ”kritikkens funksjon er, brutalt uttrykt, å hjelpe en industri å selge bøker”. Slik vil han tydeligvis frata litteraturviterne noen av illusjonene om hva de gjør når de skriver litteraturkritikk, sier Irene Iversen.

Etter hennes syn er den kyniske vurderingen av kritikken som en del av bokindustrien og nyhetsindustrien noe vi er nødt til å ta med i bildet når vi skal vurdere hva litteraturkritikk er.

Rottems overraskende utspill

- Men litteraturkritikken er vel også med på nettopp den grenseoppdragningen som vi har snakket om, å bestemme hva som skal regnes som innenfor og utenfor litteraturen?.

- Ja. Men det er forskjellig hvilke ambisjoner i den retningen kritikere har. I vår mediesammenheng tror jeg Øystein Rottem, som skriver fast i Dagbladet, har fått en så etablert posisjon at han kan tillate seg å ikke skjele til hva de andre kritikerne og aktørene i feltet mener.

Du nevnte tidligere i intervjuet debatten rundt Henrik Hovlands roman "Amputasjon", en debatt som uttrykker akkurat det. Her valgte Rottem en uortodoks posisjon ved å kritisere krigsskildringene i boken på et moralsk grunnlag. Men anmeldelsen gjorde Rottem upopulær blant forfatterne og en del yngre kritikere.

Ut fra det de skrev, kan vi se at de både oppfatter hans posisjon som altfor sterk, og de er kritiske til at han ikke holder seg til å vurdere litteraturen som ren litteratur.

Rottems utspill var overraskende på mange måter. Han har tidligere hatt en tendens til å vurdere det jeg vil kalle en maskulinistisk litteratur høyt, men her har han altså trukket en grense.