skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_lesekunst_teorier_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Lesekunst > Teorier Sist oppdatert 13:28
Ansvarlig for sidene:
Tom Egil Hverven

 
Nykritikk

6. Nærlesning som metode

– Nykritikken er kanskje mer en metodelære enn en teori?

Publisert 21.06.2002 09:54.
– Ja, dette med det autonome diktverket er en viktig teoretisk forutsetning. Men nykritikerne var ikke doktrinære teoretikere, de var først og fremst litteraturkritikere, innrømmer Erik Bjerck Hagen.

- I praksis kunne de lett bryte med sine egne teoretiske formuleringer. Det var den konkrete, tette lesningen, den såkalte ”close reading” – nærlesning – som var deres styrke.

Undersøke hvordan verket er bygget

– Hva er nærlesning?

– Nærlesningen tar utgangspunkt i den fristilte, autonome teksten og undersøker hvordan verket er bygget opp, hvordan det skaper sine effekter. Her ser man f.eks. konkret etter ord som skaper flertydighet, paradoksale bilder, spenninger mellom forskjellige betydningselementer, man ser på hvordan verket som utsagn ofte modifiseres av den situasjonen utsagnet er ment å være ytret i, osv.

Nærlesningsmetoden innebærer en helt ny og revolusjonerende opptatthet av tekstlige detaljer, som gjør at nykritikken er en skjellsettende bevegelse innenfor moderne litteraturvitenskap.

Fungerte demokratiserende

– Nykritikken fikk i sin tid en voldsom gjennomslagskraft. Hva var det som gjorde det så takknemlig å undervise i den nykritiske tekstforståelsen?

– Den nykritiske metoden krever ikke noen spesielle kunnskaper utover det å sitte med teksten foran seg. Men det er selvfølgelig en fordel med stor dannelse og mye kunnskaper. Eliot var ikke akkurat noen demokrat når det gjaldt kulturell dannelse. Nykritikerne sto på mange måter for en elitistisk tenkning.

Utgangspunkt i diktet på bordet

Men nykritikken fungerte likevel pedagogisk og demokratiserende, i og med at man skulle ta utgangspunkt i hva som faktisk sto på papiret. Man kunne bare få diktet på pulten, og så holde seg mest mulig til det, ikke trekke inn alt det omkringliggende: den historiske konteksten, forfatterens liv, epoken osv.

Det tar tross alt lang tid å lese alt bakgrunnsstoffet hvis man virkelig skal sette seg inn i forfatterens biografi og alt det andre. Sånn sett er det lett å skjønne at nykritikken fungerte demokratiserende. Det var lett å lære grunngrepene.

NYKRITIKK 
Nykritikk er nærlesning
1. Det nye med nykritikk
2. Et amerikansk fenomen
3. Tre slagord om selvstendig kunstverk
4. Litteratur som dannelse
5. Eliot og den upersonlige teksten
6. Nærlesning som metode
7. Diktet som organisk helhet
8. Forholdet til dekonstruksjon
9. Nærlesningens begrensninger
10. Arven fra nykritikken

 
Forfattere
Verker
Teorier
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no