skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_lesekunst_teorier_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Lesekunst > Teorier Sist oppdatert 13:28
Ansvarlig for sidene:
Tom Egil Hverven

 
Nykritikk

4. Litteratur som dannelse

– Kan vi si at nykritikerne isolerer verket fra både forfatteren, leseren og verden?

Publisert 21.06.2002 09:42.
– Ja, på en måte. Men man må ikke gjøre denne isoleringen for radikal. Poenget med autonomien er at diktningen skal få lov til å fungere på sitt beste, på sin rette måte, i menneskenes eksistensielle og sosiale liv, sier Erik Bjerck Hagen.

Han mener det ligger en tradisjonell humanisme i bunnen, som gjør at nykritikken står veldig fjernt fra f.eks. fransk strukturalisme og poststrukturalisme.

Kunst skal føre til vekst

– På hvilken måte er nykritikken humanistisk?

– Vel, det er en tenkemåte som veldig tydelig både begynner og slutter med mennesket. Poststrukturalismen derimot begynner og slutter i språket. Nykritikerne har et klassisk syn på dannelse: Vi skal vokse som individer og som samfunnsborgere av å beskjeftige oss med litteratur.

Vi skal utvikle modenhet og klokskap, i tolkningen av oss selv og vår omverden. Poenget med å lese litteratur er at vi skal bli bedre borgere. Slik sett er det ikke noe radikalt over nykritikken, hverken politisk eller erkjennelsesteoretisk.

Å undersøke "litteratur-rommet

Nykritikken er heller ikke et komplett tankesystem med en altomfattende teoretisk overbygning. Den fokuserer utelukkende på noen veldig spesifikke spørsmål omkring litteratur.

Grunntanken er at det er viktig å isolere det litterære for å se hva det litterære er best til. Man undersøker så å si litteraturrommet i et stort hotell – så må man ut på gangen igjen før man går inn i politikkrommet, religionsrommet osv.

Nykritikerne ønsker å holde litteraturen adskilt fra disse andre feltene. De er opptatt av noen avgrensede, men sentrale problemstillinger, og prøver å gå til kjernen av hva som konstituerer det litterære, litterariteten. Der finnes det paralleller til russisk formalisme.

Spenning, ironi og flertydighet

– Hvilket svar gir nykritikerne på hva det spesifikt litterære er?

– Det ligger i deres vurdering av spenning, ironi og flertydighet som kriterier for et godt diktverk. Når vi opplever den type spenninger, så opplever vi ifølge nykritikerne en egen litterær glede, som også gir oss et komplekst syn på tilværelsen: Vi skjønner at også livet er motsetningsfylt. Slik lærer litteraturen oss en slags ydmykhet overfor det at fornuften, språket og eksistensen er mangefasettert.

Nykritikken er dermed også klassisistisk og anti-romantisk. Tradisjonen og litteraturen anses som mye større enn enkeltindividet og enkeltfortolkerne. Nykritikerne setter tradisjon, orden, klarhet og presisjon over ekstatiske subjektive opplevelser. Det å bli en god leser er å bli oppdradd i en litterær kultur. Leseren står ikke romantisk alene med sin natur.

NYKRITIKK 
Nykritikk er nærlesning
1. Det nye med nykritikk
2. Et amerikansk fenomen
3. Tre slagord om selvstendig kunstverk
4. Litteratur som dannelse
5. Eliot og den upersonlige teksten
6. Nærlesning som metode
7. Diktet som organisk helhet
8. Forholdet til dekonstruksjon
9. Nærlesningens begrensninger
10. Arven fra nykritikken

 
Forfattere
Verker
Teorier
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no