10. Arven fra nykritikken

– Nykritikken har – også i Norge – hatt en veldig sterk innflytelse, og det har den nok også fortsatt, om enn på en noe diffus måte: Vi er i bunn og grunn alle nykritikere, enten vi vet det eller ikke, sier Erik Bjerck Hagen.

– Hvordan kommer det til uttrykk?

– Hvis vi ser på litteraturvitenskap grunnfag, så lærer vi f.eks. gjennom lærebøkene i litterær analyse å bli nykritikere: Vi lærer å skille forfatteren fra fortelleren, å se på teksters oppbygning og ikke bare deres tematikk, å konsentrere oss relativt kontekstløst om enkelttekstene, og så videre.

De tre slagordene gjelder

Ser vi på diskusjonen innenfor norsk litteraturvitenskap på 1980- og 90-tallet, så virker det som de aller fleste fortsatt tror på de tre grunnsetningene om det intensjonale feilgrep, det affektive feilgrep og ”a poem should not mean but be”.

Det er slagord som mange implisitt regner som gyldige den dag i dag, selv om det ikke uttrykkes så skarpt og klart som hos nykritikerne.

Ikke mange gode alternativer

Nykritikkens innflytelse er like mye skjult som åpen. Men det er faktisk ikke så mange resolutte alternativer til nykritiske lesemåter. Det er få som bevisst og åpent forsøker å bryte ned nykritikken punkt for punkt. Men indirekte er nykritikken mer aktuell enn mange synes å tro.

– Nærlesningsmetoden brukes den dag i dag?

– Absolutt. Kanskje har den til og med så høy prestisje at det av og til kan være nødvendig å minne om at det også finnes alternativer.

Ulike typer fjernlesning, der større perspektiver kan settes som overordnet nærlesningens detaljforskning, kan selvfølgelig også dyrkes med mer eller mindre mesterskap.

Kritikken har ikke knekket metoden

– Det er ganske påfallende at så mye av tankegodset vedvarer, i og med at litteraturvitenskapen har vært gjennom en fase med veldig sterk kritikk av nykritikken?

– Det er klart at poststrukturalisme og dekonstruksjon i sitt teoretiske og filosofiske fundament er noe helt annet enn nykritikken. Men i litteraturvitenskapelig praksis og som metodisk tilnærming til tekster er det faktisk ikke så store forskjeller.

Dekonstruksjonen, i alle fall den litteraturvitenskapelige, ligger i praksis i forlengelsen av nykritikken: det gjelder både nærlesningsmetoden og de tre nevnte slagordene.

I dagens situasjon har vi jo dessuten fått poststrukturalismen på avstand, slik at det prestrukturalistiske igjen fremstår med fornyet vigør. Det som på 70- og 80-tallet virket tradisjonelt og innskrenket, kan nå brukes i den kritiske refleksjonen over poststrukturalismen.

Stiller de fundamentale spørsmålene

Igjen: Nykritikken er først og fremst betydningsfull fordi nesten alle viktige litteraturvitenskapelige spørsmål finnes diskutert i den.

En viss fordypning i nykritikken kan føre oss tilbake til slike fundamentale problemstillinger omkring sammenhengen mellom forfatter og tekst, leser og tekst, tekst og verden, tolkning og vurdering.

Hvis man vil tenke gjennom disse spørsmålene fra grunnen av, bør man gå til nykritikken, enten man ender opp med å være enig med den eller ikke, avslutter Erik Bjerck Hagen.