2. Et amerikansk fenomen

– Man regner ofte med to viktige inspirasjonskilder. Den ene er T.S. Eliot (1888–1965), amerikansk poet og essayist, som allerede før første verdenskrig flyttet til England. Han skrev mange svært innflytelsesrike essays på 1920- 30- og 40-tallet, sier Erik Bjerck Hagen.

- Den andre var den britiske filosofen og psykologen I. A. Richards (1893–1979), som skrev sine viktigste bøker på 1920-tallet. Principles of Literary Criticism (1924) og Practical Criticism (1929) er sentrale verk i moderne litteraturvitenskap.

Kom fra sørstatene

De egentlige nykritikerne var imidlertid litteraturkritikere fra sørstatene i USA. John Crowe Ransom (1888–1974) var den eldste av dem. Han var på mange måter først ute. Så var det Allen Tate (1899–1979), Cleanth Brooks (1906–1994), William Wimsatt (f. 1907) og Robert Penn Warren (1905-1989).

Til kretsen regner man også gjerne R. P. Blackmur (1904–1965). Monroe C. Beardsley (1915–1985) må også nevnes. Han var mer av en filosof, skrev noen viktige essays sammen med Wimsatt på 40-tallet, og hadde senere en lang karriere innenfor analytisk estetikk.