Nykritikk er nærlesning

– Hva betyr det at et verk er autonomt?

– Det betyr at det setter sine egne lover eller er selvbestemmende. Nykritikken ser diktverket som en gjenstand fristilt både fra forfatteren, fra leseren og fra den verden det blir til i og handler om. Teksten blir til et slikt selvstendig objekt ved hjelp av tre slagord:

1. ”Det intensjonale feilgrep”

Man skal ikke blande sammen tekstens mening med forfatterens mening, eller med den intensjon eller hensikt forfatteren hadde med å skrive verket.

Hva forfatteren mener er likegyldig – teksten fungerer fint på egen hånd.

2. ”Det affektive feilgrep”

Man skal ikke forveksle verkets mening med den effekt det har på leseren: Man skal ikke gjøre seg selv til en del av verket.

Derfor skal man ikke ta utgangspunkt i erfaringen eller opplevelsen under lesningen, men gå direkte til teksten.

3. "Ikke ha mening, men være"

Det tredje slagordet er hentet fra et dikt av Archibald MacLeish: ”A poem should not mean/But be”. Dette slagordet sier at vi ikke skal være opptatt av diktverkets budskap eller sannhet, men av dets oppbygning og indre spenninger.

Verkets mening ligger i hvordan det dramatiserer eller organiserer en konstellasjon av elementer, betydninger, posisjoner. Et godt diktverk moraliserer aldri, men fremviser gjerne moralske konflikter som leseren selv må ta innover seg.

Vi er alle nykritikere

– Hvordan er nykritikkens posisjon i faget i dag?

– Nykritikken har – også i Norge – hatt en veldig sterk innflytelse, og det har den nok også fortsatt, om enn på en noe diffus måte: Vi er i bunn og grunn alle nykritikere, enten vi vet det eller ikke.

– Hvordan kommer det til uttrykk?

– Hvis vi ser på litteraturvitenskap grunnfag, så lærer vi f.eks. gjennom lærebøkene i litterær analyse å bli nykritikere: Vi lærer å skille forfatteren fra fortelleren, å se på teksters oppbygning og ikke bare deres tematikk, å konsentrere oss relativt kontekstløst om enkelttekstene, osv.

Slagordene fremdeles gyldige

Ser vi på diskusjonen innenfor norsk litteraturvitenskap på 1980- og 90-tallet, så virker det som de aller fleste fortsatt tror på de tre grunnsetningene om det intensjonale feilgrep, det affektive feilgrep og ”a poem should not mean but be”.

Det er slagord som mange implisitt regner som gyldige den dag i dag, selv om det ikke uttrykkes så skarpt og klart som hos nykritikerne, sier Erik Bjerck Hagen.

Les hele intervjuet ved å følge lenkene nedenfor.