Kvinnen og djevelen i Amman

LYD OG VIDEO

Korrespondentbrevet 08.05.2004

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Korrespondentbrevet: Odd Karsten Tveit

Av Odd Karsten Tveit

Når jeg praier en drosje i Amman sitter det som regel en mann bak rattet. Ennå har jeg ikke møtt den ene kvinnelige sjåføren som skal finnes blant de 16 000 drosjene som ruller rundt i den jordanske hovedstaden. Det fortelles at denne ene kvinnen måtte ha Kongens velsignelse for å kjøre en av de knall gule bilene. Det sies at hun begynte som sjåfør etter en skilsmisse, og at hun har en pistol liggende på gulvet under setet.

I Amman kan denne ene sjåføren, gjøre noen ingen andre av hennes kolleger får lov til. Hun kan kjøre til Sabaya Café og gå inn for å ta seg en matbit. For Sabaya, som betyr ”jentene” på arabisk, er bare for kvinner. Hittil har bare en eneste mann sluppet inn, og det er pianisten. Da den kvinnelige innehaveren ønsket pianomusikk på kafeen, var det umulig å finne en kvinne, så hun måtte velge en mann. Han ble akseptert av én grunn. Pianisten er blind.

Hit, men ikke lenger. Menn har ikke adgang til kvinnekafeen Sabaya i Amman. (Foto: Ana Maria Tveit)

Damenes aften

Det er damenes aften hver eneste kveld på Sabaya Café. Hit kommer unge og eldre, noen for å røyke vannpipe, andre for å drikke te, spise og snakke. ”Det er svært viktig for kvinner å kunne sitte på en kafé uten å bli plaget av nysgjerrige menn,” sier eieren, selvsagt en kvinne. ”Andre stedet må vi alltid være på vakt. Hver eneste bevegelse blir iakttatt på kafeer der det går menn. Men på Sabaya Café kan kvinner ta av seg hodeplaggene og slappe av.”

Det fortelles selvsagt mange historier på kafeen, også av den klassiske typen. Historier og eventyr som går i arv fra mor til datter. En av beretningene handler om en eldre kvinne fra Amman som veddet med djevelen. Hvem var den dyktigste til å så splid og skape sorg.

Duell med djevelen

Djevelen mente han var en mester i å sette folk opp mot hverandre. Kvinnen påsto at hennes ferdigheter var makeløse. ”I stedet for å skryte kan du komme med meg,” sa djevelen, og tok kvinnen med til en av gamlebyens slakterbutikker. Mens slakteren veide opp kjøtt, sendte djevelen kunden som sto først i køen, en ond tanke. Kunden lot seg påvirke. Da slakteren fortalte hva kjøttet kostet, påsto kjøperen at han ble snytt.

Slakteren eksploderte i raseri og djevelen fyrte opp. Krangelen endte med at slakteren grep til kniven og stakk kunden i hjel. Da drapsmannen ble tatt hånd om, sa djevelen: ”Her kan du se hva slags makt jeg har. Jeg har ødelagt én sjel og fått sendt en mann i fengsel på livstid.”

”Følg nå med meg,” svarte den gamle kvinnen. Hun trakk djevelen med seg til en butikk som solgte silkestoff. ”Jeg trenger den fineste silken du kan finne, ” sa hun til eieren med en sorgmodig mine. ”Jeg har en skamløs sønn som har elskerinne. Hun krever at min sønn skal ha med seg en gave hver eneste gang han besøker sin hemmelige kjæreste. Jeg vet det er en synd, en stor synd, men hvis jeg ikke gjør som min sønn sier, slår han meg.”

Kjøpmannen la også ansiktet i alvorlige folder, mens han lette fram et vakkert stykke silkestoff, vevet i Damaskus. Kvinnen betalte, og gikk ut med pakken stukket inn under kjolen. Med djevelen på slep gikk hun videre oppover i Amman, rett til kjøpmannens bolig.

Da hun banket på åpnet kremmerens unge kone. ”Jeg er på vei hjem, men har fått så vondt i magen. Huset mitt er langt borte. Kan du gi meg et glass vann?” spurte den gamle.
Kvinnen i huset svarte ja. Og da hun gikk inn på kjøkkenet for å hente vannet, kastet den ukjente gjesten pakken med silken inn i garderobeskapet. Hun fikk vann, takket for seg og gikk. ”La oss se hva som nå skjer,” sa hun til djevelen, som ventet ute.

Da kjøpmannen kom hjem og tok av seg yttertøyet, så han til sin forskrekkelse pakken han selv hadde laget i bunnen av skapet. Han husket godt historien den gamle kvinnen hadde fortalt noen timer tidligere.

Silkehandleren ble hvit av sinne. Han anklaget sin hustru for å være et ludder, og ba henne ryke og reise. Det hjalp ikke at den stakkars kvinnen skrek og bedyret sin uskyld. Hun ble kastet på dør, og måtte gråtende gå hjem til sine foreldre.

”Er vi nå likeverdige,” spurte den gamle kvinnen djevelen.
”Ja, kanskje det.” ”Nei. Vi er ikke ferdige ennå,” svarte kvinnen. I morgen skal du få se min overlegenhet. Møt meg utenfor silkebutikken.

Neste morgen fortalte kvinnen at hun dagen før på vei hjem, var blitt så dårlig at hun hadde banket på en fremmed dør for å be om vann. Så hadde det forferdelige skjedd at hun glemte pakken med silkestoffet igjen i huset, og nå kunne hun ikke finne det igjen.

Kjøpmannen gikk forvirret inn på bakrommet og kom tilbake med pakken. Den gamle kvinnen snappet silkebylten og spurte: ”Hvor fant du den?”

”I mitt hus.” Så stengte kjøpmannen butikken og gikk hjem til sin kones foreldre for å be sin kone om unnskyldning.
Den gamle kvinnen sa til djevelen: ”Du kunne få én mann i graven og én i fengsel. Jeg kunne skille et lykkelig ektepar. Men jeg kan reparere skadene. Det kan ikke du.”
”Jeg gir meg over, ” sa djevelen. ”Du er jammensanten sluere enn meg.”

Mange av Ammans innbyggere stammer fra den bibelske skikkelsen Lot. (Foto: Ana Maria Tveit)

Grunnlagt på incest

Det var en bekjent i Amman som fortalte meg historien. Jeg hadde hørt en lignende i Bagdad. Men slik er det i Midtøsten. Historiene får ofte en lokal vri, avhengig av hvor de fortelles.

Det er likevel èn beretning som ingen andre prøver å ta fra folk i Amman. Og det er historien om byens opprinnelse. Riktignok har Amman hatt mange navn og mange herskere. Byens første navn, skal være Rabat Ammon, som betyr: Den store byen til ammonittene.

Det var en av Ammans taxi-sjåfører som fortalte meg om byens opprinnelse og mer til. At ammonittene stammer fra den bibelske skikkelsen Lot, hadde jeg kanskje hørt på min barndoms søndagsskole. Iallfall at Lots hustru ble til en saltstøtte da hun snudde seg og så tilbake. Men min søndagsskolelærer, Frøken Mossige, hadde ikke fortalt at Lot senere satte barn på to av sine døtre, og at Amman dermed ble grunnlagt på incest.

Etter å ha blitt belært av sjåføren, som for øvrig, ikke var jordaner, slo jeg opp i Første Mosebok. Der sto det sort på hvitt at Lots to døtre skjenket faren full på vin og forførte ham, for at slekten ikke skulle gå til grunne. Den eldste datteren fikk en sønn hun kalte Moab. Den yngste fikk også en sønn, Ben-Ammi. ”Fra ham stammer ammonittene, som ennå er til,” leste jeg i Bibelen, og husket at sjåføren sa med et smil: ”Det er ingen jordaner som vil innrømme at han er etterkommer etter Lots yngste datter.”

16.000 gule drosjer kjører i Amman. Hver eneste sjåfør har en historie å fortelle. (Foto: Ana Maria Tveit)

Kong David og Urias

Drosjesjåføren kunne mer om min korrespondentbys historie enn en bibelsk fortelling om blodskam. Han brettet også ut historien om den gang israelittenes mest berømte konge, David, sendte budbringere til den tids Amman. De kom til byen med kondolanser etter at ammonittenes konge var død. Uheldigvis ble budbringerne mistenkt for å være spioner. Og i stedet for å ta vel imot kondolansen, klippet ammonittene vekk halve skjegget på israelittene, skar av dem halve klærne, og sendte dem hjem til spott og spe.

Som svar på en slik fornærmelse sendte kong David israelittens hær mot ammonittenes store by for å ta hevn. Kongen ble selv værende igjen i Jerusalem. Han var betatt av en gift kvinne, og ville bli bedre kjent. Kvinnens ektemann, Urias, ble derimot på kongens ordre sendt ut i krigen. Og i datidens Amman ble Urias drept.

Amman har hatt mange navn og herskere. Historiens spor er lett synlige. (Foto: Ana Maria Tveit)

Deretter dro kong David selv over Jordanelven, til byen der hundrevis av innbyggere var slaktet eller brent levende. Da alt var over reiste israelittenes konge tilbake til Jerusalem for å gifte seg med enken. Selv ble Urias gjort historisk og udødelig på sin post i Amman.

For min del er denne byen hittil blitt en slags oase, en ørkenby der jeg hviler ut i mellom reportasjereiser til nabolandene. Det skjer så mye mer i Irak, i Israel og Palestina. Men også her i Jordan har vi de siste ukene merket en viss spenning. Politiet har skjerpet vaktholdet etter at det ble avslørt planer om bilbombeangrep mot offentlige bygg. Det kan bety at Amman i månedene som kommer kanskje får en annen rolle enn bare å være rammen rundt et korrespondentbrev.

I den gresk-romerske perioden het Amman Filadelfia , som betyr byen av broderlig kjærlighet. (Foto: Ana Maria Tveit)