Veien til NRKs korrespondentkontor i Vest-Jerusalem tar meg gjennom den ortodoks-jødiske bydelen Mea Shearim. Jeg bruker en drøy halvtime på turen, og hver eneste gang jeg går inn i de smale gatene og mylderet av ortodokse jøder, tenker jeg på et bibelsitat og på sex.
Av Midtøsten-korrespondent
Odd Karsten Tveit.
At jeg tenker på bibelsitatet skyldes navnet på bydelen. Mea Shearim har nemlig hentet sitt navn fra Første Mosebok, fra fortellingen om patriarken Abrahams sønn, Isak.
I kapitel 26, vers 12 står det: "Isak sådde korn der i landet og fikk hundre foll dette året." Det hebraiske ordet for hundre foll er nettopp mea shearim. De første jødiske bosetterne her, like utenfor Jerusalems bymur, kalte kolonien Mea Shearim i håp om at den skulle vokse hundre foll. Det var i 1874.
 |
| To gutter og deres far på spasertur i Mea Shearim. (Foto: AP/Scanpix) |
At jeg tenker på sex på vei til kontoret skyldes blant annet de ultraortodokse jødene i bydelen. Menn med svarte hatter og lange ørelokker, og kvinner, med parykk over glattbarberte hoder, har helt andre leveregler enn israelere flest. For eksempel blir det sett på som en oppfordring til utroskap hvis gifte kvinner offentlig viser fram sitt eget hår. Det å blotte hodet er det samme som å blotte kvinnekjønnet.
De ultraortodokses påstand om at en kvinnes hår er hennes nakenhet kan spores langt tilbake. Barberingen kom mye senere. Én historiker mener at jødiske kvinner ble barbert for å være lite attraktive og derfor mindre sårbare for voldtekt. En rabbiner hevder menn ønsker barberte ektefeller fordi kvinnene ikke skulle fristes av verden rundt dem. En tredje forklaring var at alt hår måtte vekk for at kvinnene skulle være helt rene ved det månedlige rituelle badet etter menstruasjonen.
Et levende museum
I denne bydelen lever jøder nesten slik som deres forfedre gjorde for hundreder av år siden i Øst-Europas gettoer. Bydelen er som et levende museum, der de ultraortodokse kan leve ut sine gammeldagse skikker. De utgjør kanskje den siste skansen for livet slik Marc Chagall så mesterlig har malt, og Shalom Aleichem like mesterlig har fortalt.
Det er flere ultraortodokse jødiske sekter. Og de har imidlertid høyst ulike regler. La meg holde meg til kvinnene. For mange kvinner er det ikke nok å barbere sine hoder og ta på parykk. Noen rabbinere forbyr til og med parykk. Håret den er laget av ser alt for naturlig ut. En synlig parykk kan derfor tas som invitt til umoral ettersom kvinnehår virker erotisk på menn. Dermed må kvinnene ta på seg dype hatter over parykkene.
Kvinnenes strømper er også viktig for anstendigheten langs veien til mitt kontor i Jerusalem. Noen har påbud om å gå med tykke sorte strømper. I enkelte sekter får kvinnene lov til å bære tynnere strømper, men ikke svarte. Tynne svarte er for suggererende, mener rabbinerne. Bare hudfargede strømper er tillatt, men ikke for tynne. For også hudfargede strømper kan tenne menn. Det er derfor strenge regler for tykkelsen, for hvor mange denier, strømpene kan være.
 |
| Strenge regler, men ikke mangel på humør. Bildet er tatt under en jødisk feiring i Mea Shearim 8. mars. (Foto: AP/Scanpix) |
Strenge regler og strengt oppsyn
Men sømmeligheten omfatter mer enn klær. På min vei til kontoret seg ser jeg ikke et eneste par eller ektepar gå hånd i hånd, eller arm i arm. Det er ikke lov å vise affeksjon overfor sin ektefelle i det offentlige rom. Enkelte sekter forby til og med unge ektepar å gå sammen på gaten.
De yngre ultraortodokse ektepar blir holdt under streng oppsyn. En velkjent rabbiner klaget forleden over at det var for mye sex innen ekteskapet. Han oppfordret menn til å ringe venner med formaning om å gå til synagogen. Ikke ligg henslengt ved siden av din kone, var et uttrykt som ble brukt. Nygifte menn fikk høre at det var nok å ha sex en gang i uken. Rabbinerne fortalte at de ikke hadde noen plikt til å tilfredsstille sine koner ved å forlenge samleiet. De unge kvinnene ble opplært til å akseptere hva de kan forvente, og ikke kan forvente, fra sine ektemenn.
Laken med hull
På folkemunne i Israel fortelles det utrolige historier om de ultraortodokses hjemlige liv. Det påstås for eksempel at ektepar i Mea Shearim har samleie gjennom et hull i lakenet. Min skepsis har vært stor, men jeg har likevel tittet bort på de lange snorene med vask. Hittil har jeg ikke sett ett eneste laken med hull i. Nå har jeg sjekket historien på rabbinerhold, og fått forklaringen:
For mange år siden spaserte to turister gjennom Mea Shearim. Turistene betraktet barna, de små butikkene og verkstedene. De så på synagogene og de ustelte små husene. Turistene la også merke til en kvinne som hengte opp sengetøy til tørk. På et av de hvite bomullsflakene så de et hull i midten, og da de senere på dagen møtte en israelsk venn og spurte de hva dette hullet i lakenet var godt for, gjettet vennen på at det måtte være et spesielt laken som ektepar bruker når de har samleie. "Hva så med snorene som er knyttet til hvert av de fire hjørnene," ville turistene vite. "Snorene bindes til sengestolpene," var svaret de fikk.
Det de to turistene hadde sett var ikke et laken, men et spesielt bønnesjal for menn. Plagget kan være av bomull og har frynser knyttet til hvert hjørne, samt et hull i midten for å tre det over hodet, som en slags poncho. Rabbinerens moral i denne historien er: Skaff en turistguide. Og for videre å forklare hvor usannsynlig historien med lakenet egentlig er, påpekte rabbineren at kodeks 250 i den jødiske loven, sier at ektepar skal være så nær hverandre som overhode mulig. Ikke noe skal skille dem i akten. Men denne forklaringen er kommet for sent til å stoppe den folkelige historien om at ultraortodokse ektepar i Mea Shearim har sex gjennom et hull i lakenet.
 |
| Ultraortodokse jøder feirer Purim-høytiden på en religiøs skole i Mea Shearim 8. mars. Purim feires av både sekulære og religiøse jøder. (Foto: AP/Scanpix) |
Mytene lever
Når slike myter kan oppstå, også israelere imellom, har det en viss sammenheng med stor avstand mellom religiøse og ikke-religiøse israelske jøder. For femti år siden tok ultraortodokse sine sønner til andre bydeler i Vest-Jerusalem og sa: Besku disse tomme sekulære jødene! Femti år fra nå vil de alle være som oss. Det de religiøse ikke visste var at sekulære israelere gjorde det samme. De tok barna til Mea Shearim for å vise fram de ultraortodokses liv før det var for sent.
Det er ennå ikke for sent. Livet i Mea Shearim er like intenst som før. Fremdeles mener rabbinere at forandring er av det onde. De ultraortodokse leser ikke aviser eller ser på tv. Men de har akseptert radio og Internett, selv om nettet kan bare brukes under oppsyn av en rabbiner. De fortrekker fremdeles å snakke yiddish, de østeuropeiske jødenes språk, framfor hebraisk.
Byens Voktere
En av de særeste ultraortodokse sektene kaller seg Byens Voktere, eller Naturei Karta, som navnet lyder på arameisk. I deres øyne er hebraisk så hellig at det kun skal brukes i bønn og studier. Profetenes språk må ikke bli besudlet i dagligdags tale.
Under krigen i 1948, før Israel ble dannet, lå Mea Shearim bare noen hundre meter fra frontlinjen. På et tidspunkt gjorde lederne av Byens Voktere seg klare til å gå over til den arabiske siden. De mente det ville være bedre å leve under arabisk styre enn under en gudløs jødisk regjering. Bare trusler om henrettelse på stedet, stanset lederne i å heise hvite flagg.
Sekten Byens Voktere vil fremdeles ikke akseptere staten Israel. De vil ikke stemme ved valg eller betale skatt. På Israels nasjonale helligdager kler noen av dem seg i sekkefiller og heiser svarte flagg. De mener Israel er en skandale og en vederstyggelighet som krenker Den hellige skift. Staten er kommet for tidlig og blir styrt av syndere og svindlere.
Fikk Det hellige land
Byens Voktere mener som andre religiøse jøder at Gud gav dem Det hellige landet. Men de fikk landet på visse betingelser. En av rabbinerne siterte Gud slik: Jeg gir dere dette hellige landet under forutsetning at dere adlyder og tjener meg. Hvis dere mislykkes sender jeg dere i eksil. Dette eksilet skal vare helt til Messias kommer tilbake.
Ettersom Messias ennå ikke er kommet tilbake, mener Byens Voktere at jødisk lov forbyr opprettelsen av en jødisk stat i Palestina. En jødisk stat er en synd mot Herren, og dypt umoralsk overfor det palestinske folket. En god jøde kan derfor ikke være sionist. Og en sionist kan ikke være en god jøde, påsto en av sektens rabbinere.
Dermed gir veien til NRKs kontor i Vest-Jerusalem meg også politiske refleksjoner. Det blir ikke bare bibel og sex.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
