Det er en liten tilsnikelse å kalle boken norsk, for den ble trykket i København i 1519. Men den ble til etter norsk initiativ og betalt av norske midler. Boktrykkeren har skrevet i etterskriften (kolofonen) at det er med sin kunst (arte) han har trykket boken - og et kunstverk er den sannelig!
Norske helgendager
En missale er en romersk-katolsk messebok som tilsvarer både tekstboken og alterboken i den evangelisk-lutherske kirken i Norge. Foruten høymessens liturgi inneholder den tekster og bønner for hele kirkeåret, deriblant alle helgendagene.
I Missale Nidrosiense er de norske helgenene også tatt med, det dreier seg om St. Olav (helgendagene er Olsok, 29. juli, da han døde og 3. august, da han ble saligkåret i 1031), St. Hallvard (helgendagen er 15. mai), St. Sunniva og Seljemennene (8. juli), St. Magnus av Orknøyene (16. april) og Fingergullmessen (en messe til ære for den dagen man mottok en dråpe av Kristi blod i Nidaros - 12. november).
I de tidligere messebøkene som var i bruk i bispedømmene under erkebiskopen i Nidaros, fant man ikke disse norske helgendagene, og man måtte bruke bøker fra andre bispedømmer rundt om i Nord-Europa.
Feil og slitasje
Den romerske liturgi (Missale Romanum) ble innført nesten over alt i Vest-Europa i løpet av middelalderen, men den ble tilført lokale variasjoner. I Norge ble missalene skrevet i Nidaros under tilsyn av domkirkens kantorer. Dessverre ble det ofte skrivefeil, og slitasjen på bøkene var stor. Når det var mulig, ble det kjøpt inn bøker fra kontinentet, men de manglet da den lokale helgenliturgi.
Erkebiskopen ville ha eget Missale
Det var den danskfødte erkebiskop i Nidaros, Erik Valkendorf (ca 1465-1522) som tok initiativet til å få trykket et eget Missale for hele erke-bispesetet i Nidaros. Området omfattet da hele Norge, Island, Grønland og øyene vest i havet. Det var et stort fremskritt, for til sammenligning hadde våre naboland allerede missale for hvert av sine bispedømmer.
Trykkingen ble grundig forberedt i Nidaros av kantor Peder Sigurdson og kantor/magister Olav Engelbriktsson - senere Norges siste erkebiskop. Selve trykkingen ble overlatt til en dansk boktrykker, Poul Ræff, daværende rektor ved Universitetet i København og den første danskfødt boktrykker i hjemlandet. Årsaken til at Ræff fikk oppdraget var delvis at han var bror av en kantor i Nidaros, Hans Rev - senere Oslos siste katolske biskop og den første lutherske superintendent der.
Vakkert resultat
Missale Nidrosiense
Poul Ræff utførte et meget godt og solid arbeid, og Missale Nidrosiense ble betegnet som det betydeligste og vakreste boktrykk som var utført i Danmark inntil Christian 3.s bibel ble trykt i 1550. Trykkingen var krevende, og man brukte datidens største typer - betegnende nok kalt missal og kanon. I tillegg var det behov for to farger - rødt og svart. Noter hadde man også tenkt å trykke, men det hadde man ikke kapasitet til. Løsningen ble å trekke tre horisontale linjer, og så måtte notene føres inn i hver enkelt bok etterpå.
Første med tittelblad
Missale Nidrosiense var den første bok som hadde tittelblad. Det vanlige inntil da hadde vært å gå rett på teksten slik som i de tidligere håndskriftene. I det hele tatt hadde man bestrebet seg på å få de første trykte bøkene så lik håndskrift som mulig, både fordi man syntes det så penest ut, men også fordi de ikke hadde andre modeller å gå etter enn de gamle håndskriftene.
Til å begynne med ble et blankt ark (smussblad) innført foran i boken. Senere ble bokens tittel trykket på dette første arket. Men Ræff lot tittelen ende spisst i et rødt kors, det samme som går igjen i teksten hver gang presten skal gjøre korsets tegn i liturgien. Under teksten finner vi forøvrig Erik Valkendorfs våpen, og andre opplysninger som det nå er vanlig å finne på tittelbladet, finner vi i etterordet i Missale Nidrosiense.
Antatt salgssum er høy
Boken var i bruk bare 17 år fordi reformasjonen medførte at de katolske kirkebøkene helt ble tatt ut av bruk. Likevel kjenner vi ikke til mer enn 10 eksemplarer i Norge i dag. Dette faktum, sammen med bokens store skjønnhet, har ført til en antatt salgspris som er svært høy. 9 av eksemplarene befinner seg på biblioteker rundt om i landet - 2 på Deichmannske Bibliotek i Oslo, 4 på Universitetsbiblioteket i Oslo og 3 på Gunnerusbiblioteket i Trondheim.
Det 10. Missale
Det 10. eksemplaret ble funnet for et par år siden på loftet i prestegården på Oppdal av sogneprest Aspelund. Først trodde man det var et uoppdaget eksemplar, men ved å lese i gamle bøker kunna man fastslå at det dreide seg om en gjenoppdagelse. For eksemplaret var omtalt i Det Trondhiemske Selskabs Skrifter, Første Deel fra København 1761, der det heter at det i et gammelt missale i Opdal kirke finnes opptegnelser om uår, skrevet i 1591 av sogneprest Morten Biørnsen, prest i Opdal.
Også Gerhard Schøning har omtalt missalet i sin bok "Reise som gjennem en Deel af Norge...giort og beskreven av Gerhard Schøning", trykt i København i 1778. Der heter det: "Saaledes findes optegnet, i et gammelt Missale Nidros, mutileret bag i, som tilhører Kirken..." Det samme har Niels Hofman Gebel Bloch og Andreas Erlandsen gjort i henholdsvis "Reise-Iagtagelser fra 1808" og "Biographiske Efterretninger om den Nordenfjeldske Geislighed" fra 1846.
Se mer om Missale Nidrosiense og andre bøker på Gunnerusbiblioteket.