12. eller 13. februar knakk en gigantisk isblokk av Mertz-isbreen i Antarktis. Isblokken er 2550 kvadratkilometer stor, og 400 meter tykk.
Isfjellet flyter nå rundt sør for Australia. Dersom dette isfjellet blir i området og ikke flyter bort, noe forskerne tror er lite sannsynlig, kan dette store isfjellet blokkere et område som produserer 25 prosent av verdens kalde bunnvann.
– Det kan forstyrre havstrømmene på kloden, sier australske forskere, ifølge
.Dersom havstrømmene blir forstyrret, kan det blant annet føre til kaldere vintre i Nord-Atlanteren, sier forskerne.
Les også:
Kan påvirke værmønstrene
Neal Young, glasiolog ved et forskningssenter i Tasmania, sier til BBC at enhver forstyrrelse av produksjonen av dette vært kalde bunnvannet kan berøre havstrømmene og værmønstre i årene fremover.
Les også:
– Vi vil ikke nødvendigvis se det umiddelbart, men det kan få slike konsekvenser på sikt. Dette kan også ha konsekvenser for dyrelivet i området. For eksempel er området svært viktig for pingvinene som kommer hit for å spise, sier han til BBC.
– Ingen målbar effekt i nord
Ved Norsk Polarinstituttet i Tromsø er de uenig i utsagnet til de australske forskerne om at denne hendelsen vil kunne måles i nord.
– Det vil ikke være målbar effekt av klima i Nord-Atlanteren av denne hendelsen. Men det vil kunne påvirke lokale forhold i havet, havis-produksjonen, og eventuelt dyrelivet, sier glasiolog Jack Kohler og oseanograf Ole Anders Nøst.
Store istap i Antarktis
Kohler er derimot mer bekymret for at et stort istap i Antarktis kan bidra til å øke havnivået.
– Kalving av isbreene i Antarktis er helt naturlig, men de siste årene har det vært et større istap enn vanlig noen områder i Antarktis, sier han.
– Vi ser at det er stort istap i Vest-Antarktis og Antarktis-halvøyen, som har skjedd siden rundt 2000. Dette kan vi også se på satelittmålinger, forteller Kohler.
De nyeste satellittmålingene viser et lite tap i ismassen for denne delen av Antarktis óg.
– Dersom dette fortsetter, og store isbremmer slik som denne vi nå ser fortsetter å brekke av, kan det få indirekte store konsekvenser for havnivået. Isbremmene holder tilbake innlandsisen. Fjernes de, går isen ut til havet mye raskere. Det ser vi på Antarktis-halvøyen, sier Kohler.