NRK inn i nye Moskva-lokaler

Etter 40 begivenhetsrike år skal NRK nå dele kontor med finske YLE.

Mye sensur

Jahn Otto Johansen var NRKs korrespondent i Moskva fra 1975 til 1977, mens Leonid Bresjnev var ved makten.

- Da var det knapphet på det meste, og mye sensur. Jeg måtte arbeide mye indirekte, man kunne ikke spørre folk på gata om hva de synes, sier Johansen.

Johansen husker godt at han var den første som ansatte en russisk filmfotograf, og engasjerte også lydteknikere underveis.

- Det viktigste var å få frem russerne som mennesker. Jeg nektet blant annet å kalle russerne sovjetere, med kringkastingssjef Torolf Elsters velsignelse, sier Johansen.

- Drakk vodka og lo

En episode Johansen husker godt, er en fest hos den berømte billedhuggeren Ernst Neizvestnij.

- Han var uglesett av regimet, og måtte forlate Moskva. I den anledning ble det holdt en fest i hans atelier, som varte i tre døgn, sier Johansen.

- Vi satt og drakk vodka og lo, som man gjør på russiske fester. Noen flyttefolk, som egentlig var fra KGB, kom for å hente skulpturene til hans og frakte dem til Wien. Jeg ble også kjent med sønnen til Nikita Khrusjtsjov, Sergej, og hadde en fin samtale med ham, sier Johansen.

Jahn Otto Johansen reiser fortsatt ofte til Russland, og kom akkurat tilbake fra en reise i Russland og Ukraina. Moskva har forandret seg mye siden hans tid som korrespondent.

- Moskva ligner nå på Manhattan, med en enorm skyskraperbebyggelse og kolossal trafikk. Her er det flere Mercedeser enn noe sted i vesten, byen har blitt et rikdomsmetropol. Men utenfor dette vil man treffe det ekte russiske, som alltid har vært der, sier Johansen.

Les også: Jahn Otto Johansen kommenterer

Endringer med Gorbatsjov

Marit Christensen var NRKs Mosvka-korrespondent i fire år, fra 1984 til 1988. Hun fikk oppleve store endringer på nært hold da Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1985.

- I tiden etter Gorbatsjov ble president var det aldri fred å få. Det skjedde ting hele tiden, og man merket at dette kom til å føre til store endringer i ledersjiktet, sier Christensen.

Men ifølge Christensen var det kun flaks som gjorde at hun var på plass i Moskva da Gorbatsjov kom til makten.

- Jeg har aldri hatt sånn journalistisk flaks som 10. mars 1985. Jeg hadde vært i Sibir og laget en reportasje om reindriftsfolk og den nordlige halvkulens kuldepol. Dette var lenge før mobiltelefonens tid, og det hadde ikke vært mulig å få tak i meg. Det tok over et døgn å reise med alt fra reinsdyr til fly for å komme tilbake til Moskva. Jeg kom tilbake dagen etter Konstantin Tsjernenko døde, og merket at det var noe rart som skjedde. Det var lys i vinduene i alle offentlige kontorer, og det var tegn på at det var noe som skjedde, sier Christensen.

- Heftige joggeturer

Livet som korrespondent kan være travelt, og ifølge Christensen kunne det bli hektisk av flere grunner.

- Det praktiske med Moskva-kontoret var at kontoret var i samme bygg som vi bodde i. Men det var et aber; leiligheten lå i 13. etasje i den ene oppgangen, mens kontoret lå i 11. etasje i den andre oppgangen. Heisene sto ofte, og joggeturene imellom var heftige affærer, sier Christensen.

Den tidligere korrespondenten mener Moskva-kontoret er essensielt for å kunne rapportere fra Russland.

- Det er meget viktig, nesten helt avgjørende. Vi er naboer til stormakten Russland, og det er helt avgjørende å få rapportert derfra. Min tid som korrespondent var en helt fantastisk tid, og jeg er veldig glad for at NRK ga meg muligheten, avslutter Christensen.

- Kulene fløy rundt ørene på oss

Jan Espen Kruse jobbet i Moskva på begynnelsen av 90-tallet, og fikk oppleve mer dramatikk enn de fleste. Han ankom Moskva en uke før kuppet mot Mikhail Gorbatsjov.

- Det var superdramatisk. Vi visste ikke helt hva som hadde skjedd, sier Kruse.

- Det var uhyre spennende, og vi jobbet vanvittig mye. Det var en umettelig etterspørsel etter stoff, og det var kun det journalistiske som var avgjørende og viktig.

Han var tilstede da Jeltsin skjøt mot sine politiske motstandere i parlamentet, etter at de hadde barrikadert seg i bygningen.

- Kulene fløy rundt ørene på oss. Vi sto også rett ved siden av da de skjøt mot hustakene, det var dramatiske tider, sier Kruse.

Havnet midt i borgerkrig

Kruse var også i Tadsjikistan da borgerkrigen brøt ut.

- Vi var på en reportasje da krigen brøt ut, og vi var de eneste mediene fra vesten der. Kolonner med stridsvogner dundret forbi hotellet vårt på natta, og ingen visste hva som skjedde. Vi hadde avtale med en sjåfør som skulle hente oss neste morgen og kjøre oss til flyplassen. Jeg var bombesikker på at han ikke skulle komme, men det gjorde han. Vi kjørte gjennom en forlatt by med stridsvogner overalt. Folk hadde forlatt bilene sine i gatene med motoren på. Vi kom oss akkurat på flyet og kom oss avgårde. Det var veldig dramatisk, og viser hvor vanskelig oppdelingen av Sovjetunionen var, sier Kruse.

Kruse mener det fortsatt er viktig å ha korrespondenter på plass i den russiske hovedstaden, og mener mange glemmer at landet er Norges nabo.

- Norge ligger veldig kinkig til, og må drive en balansegang i årene som kommer. Russland er et viktig område å følge, sier Kruse.

Les også: Korrespondentbrev fra Moskva