Hopp til innhold

Tibets historiske frihetskamp

Helt fra 1600-tallet var Tibets åndelige overhode, Dalai Lama, den kinesiske keiserens religiøse lærer og rådgiver. Til gjengjeld holdt keiseren sin beskyttende hånd over Tibet. De siste 60 årene har hånden tatt langt mer enn den har gitt.

Gråtende demonstrant i Tibet-fengsel

En gråtende demonstrant snakker med utenlandske journalister i et fengsel i Lhasa i mars 2008.

Foto: Andy Wong / AP

I 1792, da Nepal forsøkte å invadere Tibet, kastet den kinesiske hæren nepalerne ut igjen. Med støtte fra tibetanerne selv stengte Kina grensene til fjellandet på verdens tak langs grensen mot sørvest.

Tibet fikk tilnavnet "Det lukkede land".

Kastet ut

Da mandsju-dynastiet i Kina ble styrtet i 1911 og Kina ble omdannet til republikk, ble alle kineserne utvist fra Tibet, og landet erklærte seg selvstendig.

Nå var det britene som tok beskytter-rollen og i flere tiår trådte støttende til hver gang Tibet var truet utenfra – det vil si fra sin kinesiske nabo i øst. Sist gang det skjedde, var i 1931.

Fortsatt var landet lukket. Myndighetene klarte å holde Tibet nøytralt i balansen mellom verdens stormakter. Det nektet britene å frakte utstyr gjennom landet inn til Kina under 2. verdenskrig. Og det holdt seg utenfor alle de internasjonale organisasjonene som Folkeforbundet og senere FN.

"Gjenforent"

Men i 1950 marsjerte 80.000 kinesiske soldater inn i Tibet, og verdens 4. største land møtte bare liten motstand fra den beskjedne regjeringshæren. I 1951 ble Tibet slått sammen med Kina – eller gjenforent, som kineserne sa det. Da var den Dalai Lama vi kjenner, den 14. i rekken, bare 16 år.

Tenzin Gyatso - Dalai Lama

En ung Dalai Lama, eller Tenzin Gyatso, på 1940-tallet.

Foto: STR / AFP

Regjeringen gikk med på en avtale med Kina om vidstrakt indre selvstyre og ingen innblanding i det religiøse liv eller i klostrenes stilling. Det fantes flere tusen klostre i landet.

Til gjengjeld skulle Tibet gi fra seg kontrollen over utenrikspolitikken og forsvaret.

Men kinesiske myndigheter klarte ikke å sitte rolig og se på at makten i landet egentlig lå i klostrene. En kampanje for å svekke dem førte til uroligheter rundt om i landet.

I 1959 nådde oppstanden hovedstaden Lhasa, og Dalai Lama fikk politisk asyl i India etter en dramatisk flukt over fjellene. En strøm av flyktninger fulgte etter, for Kina gikk hardt til verks mot alle motstandere, spesielt i klostrene, som alle ble stengt.

Reserve-Lama

Kineserne innsatte den geistlige Panchen Lama som åndelig leder. Men også han vendte seg etter hvert mot kineserne. Dermed ble han avsatt, og forsvant sporløst.

I 70-årene dukket han opp igjen i Beijing. Ingen vet ennå hvor han var de ti årene fra 1964. Panchen Lama døde mot slutten av 80-tallet, og Dalai Lama utpekte en etterfølger. Etterfølgeren, som bare var seks år gammel, ble bortført av kineserne, og myndighetene utnevnte deretter sin egen Panchen Lama.

Ingen vet hvor den Dalai Lama-utnevnte Panchen Lama befinner seg i dag.

Under Kulturrevolusjonen fra slutten av 60-tallet nådde ødeleggelsen av klostre og alle religiøse symboler nye høyder. Bare et titall klostre stod igjen da epoken var over. Mange tibetanere var drept eller hadde sultet i hjel.

Helt på slutten av 70-tallet ble religiøs virksomhet igjen tillatt. Flere klostre ble gjenoppbygd

Også i dag bygges klostere – det er et svært populært tiltak hos befolkningen. Men de kinesiske myndighetene anser det som reaksjonært og et bevis på at den tibetanske kulturen er mer opptatt av framgang i sitt "neste liv" enn i dette.

Nobelprisen

Sist i 70-årene ble Tibet også åpnet for turister.

Men i 1987 startet nye opptøyer, og Kina innførte unntakstilstand. Dalai Lama ba om at våpnene ble lagt ned, og i en tale til Europaparlamentet i 1988 foreslo han som et kompromiss at Kina får overhøyhet over Tibet mot fullt indre selvstyre. Året etter fikk han Nobelprisen.

Tibetansk flyktning i India

Tibet-flyktninger i India ble innesperret for å unngå demonstrasjoner da Kinas statsminister kom til India i 2005.

Foto: DIBYANGSHU SARKAR / AFP

Menneskerettighetsorganisasjoner fortsatte å rapportere om jevnlige brudd på menneskerettighetene i Tibet inn i det nye årtusenet. Riving av klosteret og torturering av tibetanere i kinesiske fengsler var gjennomgangshistorier.

Kinesiske kontrollører gjennomsøker jevnlig klostre og ødelegger bilder av Dalai Lama og andre religiøse symboler. Kontrollene er blitt hyppigere etter at noen av de største opptøyene siden 1959 brøt ut i mars 2008. Over 140 mennesker ble drept.

Mer vold

Under opptøyene, som skjer i forbindelse med forberedelsene til Beijing-OL, har Dalai Lama igjen gått ut og bedt om at volden opphører. Tegn kan tyde på at han ikke lenger blir hørt av den mer utålmodige delen av den tibetanske befolkningen.

Da munker og andre tibetanere demonstrerte i gatene i Lhasa våren 2008, ble det rapport om utstrakt voldsbruk – ikke bare fra de kinesiske soldatene, men også fra demonstrantenes side.

Kinesiske myndigheter gir Dalai Lama skylden for volden, og mener han står bak opprøret. Det kan se ut som om den dialogen mellom kinesiske ledere og Dalai Lama som det internasjonale samfunnet venter på, og innstendig oppfordrer til, er lengre unna enn noen gang.

Tibet-aktivister og buddhister i Ny Delhi

Tibet-aktivister og buddhister i Ny Delhi demonstrerer til støtte for Dalai Lamas ønsket om dialog med Kina.

Foto: PRAKASH SINGH / AFP

SISTE NYTT

Siste nytt