Hopp til innhold

Overleverte historisk pensjonskrav

Alle de fire hovedsammenslutningene i arbeidslivet fremmet et felles pensjonskrav til staten og komunene i formiddag.

Video nsps_upload_2009_4_15_13_10_37_3024.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Kravet er at framtidig tjenestepensjon og tidligpensjon, AFP, skal være på dagens nivå, og omfatter 700.000 arbeidstakere i LO Stat, YS stat, Akademikerne Stat og UNIO-stat. Arbeidstakerne krever at Staten skal betale, mens arbeidsgiverne vil at de ansatte skal jobbe lengre.

Det er første gang de fire arbeidstakerorganisasjonene samarbeider på denne måten.

- Historisk dag

- Det er en historisk dag, og vi tror at arbeidsgiverne forstår makten bak kravene når de fire store slår seg sammen, sier Morten Øye i LO Stat og Arne Johannessen i UNIO-stat.

Det er endringer i Folketrygden som gjør behovet for tilpasninger nødvendig. I fjor vedtok Stortinget nye tjenestepensjoner og tidligpensjoner i privat sektor.

Hvem skal betale?

I offentlig sektor står striden om videreføring av dagens pensjonsnivå.

Hvis du jobber mer enn en tredels stilling er du i dag sikret 66 prosent av sluttlønnen i pensjon. Spørsmålet er hvem som skal betale de økte kostnadene, arbeidsgiver eller arbeidstaker.

Arbeidstakerorganisasjonene krever at Staten skal sikre to tredeler av sluttlønn også i en ny tjenestepensjon.

Arbeidstakere i offentlig sektor krever også at flere deltidsarbeidende skal sikres tjenestepensjon.

I dag må du jobbe i minst 35 prosent stilling for å få pensjon. Arbeidstakerne krever at grensen skal senkes til 20 prosent stilling både i stat og kommuner. Dette vil særlig komme kvinner til gode.

Det er mange helse- og omsorgsarbeidere, kulturarbeidere og pedagoger i den gruppen.

Uklart beløp

Det er uklart hvor stor regningen blir. Alternativet til at staten skal betale mer til pensjoner er at de ansatte må jobbe lenger for å få en like god pensjon som i dag. Generelt er opptjeningstiden nå 30 år.

Forhandlingene skal være ferdig innen 1. mai. Dersom det ikke blir enighet går saken til Riksmeklingsmannen. Blir det ikke enighet der heller, så blir det storstreik etter 26. mai.