10 år med Stine Sofies stiftelse

Bente Bergseth i Stine Sofies Stiftelse husker godt hvilke tanker og følelser hun satt med etter Baneheia-drapene i 2000.

– At sånne grusomme handlinger kunne hende våre barn, det er fortsatt ubegripelig.

På onsdag er det nøyaktig ti år siden Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen ble drept i Baneheia i Kristiansand.

– I dag er det mange følelser, og jeg tror at alle i Norge har et spesielt forhold til dagen i dag. Den er et eksempel på grusomhetene som fant sted, som vi må jobbe for å for å forhindre fremover.

Ada Sofie Austegard, mor til et av ofrene i Baneheia-saken, kom torsdag hjem fra sin Grønlandsekspedisjon, en tur for barns rettigheter.

– Vi måtte gjøre noe

Sammen med Bergseth opprettet hun Stine Sofies stiftelse, bare noen uker etter drapene.

– Ada og meg gikk tur på Dømmesmoen i Grimstad, og så ble vi egentlig enige, sier Bergseth.

– Ingen kan gi Stine Sofie sin barndom tilbake, men sammen må vi gjøre noe nå i forhold til de barna som er der ute.

Stiftelsen mener de har fått gjort mye i løpet av de siste ti årene.

– Jeg tror i alle fall vi har fått løftet disse barna opp til overflaten. Det er alt for mange barn i Norge som lider under vold og overgrep. Disse barna har ikke noen stemme og vi snakker ikke om dem, forteller Bergseth.

– Hvilke konkrete gjennomslag er det dere nå kikker tilbake på?

– Det å endre lovverket har vært noe av det viktigste, som at barn får rett til bistandsadvokat. Det er kjempeviktig at de får en talsperson.

– Vi har vært med på å skape et opplegg for barnehagene, som mange nå tar i bruk. På samme måte som de må vite om narkotika og rus, så må de også lære om vold og overgrep, sier Bergseth.

Når aldri null-visjon

Stiftelsen har også vært opptatt av å sikre rettighetene til de pårørende.

– Det er utrolig viktig å møte de pårørende. Vi er den eneste organisasjonen som møter dem hvert eneste år, og vi har vært inne i nesten hver eneste drapssak som har omhandlet barn.

– Det har skjedd mye positivt de siste ti årene, men vi har en visjon som er "en barndom uten vold", og den når vi nok dessverre aldri.

Nylig gikk NRK gjennom 75 voldsdommer der pårørende hadde mishandlet barn. Undersøkelsen viste at voksne får lavere straff når ofrene er barn, enn når de er voksne.

– Det syns jeg er en falitt-erklæring. Man kan forfalske en seddel, og få strengere straff enn hvis man mishandler et barn, sier Bergseth.

Justisministeren mener Baneheia var et tidsskille

– Uten de forslagene og den markante innsatsen som stiftelsen har stått for, så tror jeg neppe barnehusene, utvidelse av bistandsadvokatsordningen og opprettelsen av alarmtelefonen for barn ville skjedd.

– Slik du ser det, er det fortsatt en lang vei å gå for at barn skal få full rettsikkerhet i Norge?

– Ja det er det, men samtidig vises det nå at flere barn får hjelp og at politiet etterforsker flere og flere av denne typer saker. Men det er mye igjen, og det er derfor vi trenger stiftelsens arbeid fremover.

– Baneheia saken ble et tidsskille i forhold til å snu politiinnsats mot den volden som rammer kvinner og barn, sier Storberget.