De tretten fagforeningene, som ble frattatt sine aksjer i Halden Arbeiderblad av styret i avisen, kan innkassere 2,9 millioner kroner på aksjene de ikke lenger eier.
Foreningene inngikk avtale med A-pressen om å selge aksjene, og nå får de utbetalt 340 ganger mer enn det aksjen egentlig lyder på.
Styret tok aksjene
De tretten fagforeningene var misfornøyd med hvordan den redaksjonelle linjen ble drevet i Halden Arbeiderblad, og ønsket at A-pressen skulle ta over styringen av avisen.
A-pressen sitter med 830 av de totalt 1 822 aksjene i Halden Arbeiderblad. Hadde man lykkes med å overta de 172 aksjene det var gitt opsjon på, ville A-pressen ha hatt styringen i avisen.
Foto: Rainer Prang / NRKDerfor inngikk foreningene en opsjonsvtale med A-pressen om å selge sine aksjer i Halden Arbeiderblad.
Hvis A-pressen hadde fått kjøpe de 172 aksjene ville A-pressen fått majoritet og overtatt styringen avisen.
Men styret i Halden Arbeiderblad tok aksjene og fordelte disse på foreninger som var lojale mot styret.
Gjennom seks år krangel og mange rettsrunder er det slått fast at styret i Halden Arbeiderblad gjorde rett.
Får 340 ganger pålydende
Halden Arbeiderblads aksjer er satt til en verdi på 50,- kroner, og er ansett for å være av symbolsk verdi for aksjonærene.
Mange av foreningene kjøpte aksjene i 1929 , og grunnen var at de ønsket seg en lokal avis. I statuttene het det blant annet at man ikke fritt kunne omsette aksjene, noe også retten har slått fast så sent som i 2008.
Foreningene som inngikk avtale med A-pressen fikk 10 000,- kroner pr. aksje for at A-pressen skulle få muligheten til å kjøpe aksjene (opsjon) og skulle få ytterligere 20 000 kroner for aksjene, dersom alle formaliteter gikk i orden.
Opsjonspengene er utbetalt med 10 000 kroner pr. aksje, men salget gikk i vasken.
Men de 13 foreningene varslet nye rettssaker mot HA, og mente at aksjene som ble beslaglagt skulle erstattes og bli gitt en oppdatert takst.
Fagforbundet har ført an i arbeidet med å få Arbeiderpressen sterkere inn på eiersiden i Halden Arbeiderblad. Kirsti Rørmyr er fornøyd med at den langvarige striden nå er over.
Foto: Rainer Prang / NRKDermed ble det inngått et forlik med Halden Arbeiderblad og i forliket betales det 7 000,- kroner pr. aksje til de 13 foreningene som ville selge til A-pressen.
Ingen av de øvrige eierne har så langt NRK kjenner til varslet at de ønsker sine aksjer oppdatert fra 50 kroner til 7 000 kroner. Det er aksjonærmøte i Halden Arbeiderblad den 27. november 2008.
Godt fornøyd med resultatet
Fagforbundet i Halden kommune førte an i arbeidet med å få A-pressen sterkere på banen i Halden Arbeiderblad.
A-pressen sitter med 830 av de totalt 1 822 aksjene, og har stått sammen med de 13 foreningene underveis i striden med HA-styret og fagforeninger som ikke ville selge sine aksjer.
- Vi er godt fornøyd med resultatet og at vi ikke er eiere nå. HA gikk med underskudd i fjor og har startet nedbemanning, sier Kirsti Rørmyr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet til NRK.
Hennes forening kan innkassere 255 750,- kroner for sine 15 aksjer.
Sterk lokal splid
Diskusjonen om "Judas-penger" har versert i Halden gjennom mange år. Beskyldningene om svik mot lokalsamfunnet har haglet, og Fagforbundet i særdeleshet har vært utsatt for hets.
- Det er også flott å være ferdig med den lange og vanskelige prosessen dette har vært, sier Rørmyr.
Det er fortsatt sterk splid mellom fagforeningene som ikke ville selge aksjer og de som samarbeidet med A-pressen. Det er skapt en dyp kløft mellom tidligere fagforeningsvenner, som følge av aksjediskusjonen.
Uenige om avtaleinnholds troverdighet
Fagforbundet og deres 12 samarbeidende foreninger mente de var kommet frem til den aller beste løsninger for Halden Arbeiderblads fremtid med sin avtale med A-pressen.
Dels mente man det var helt nødvendig å få endret den redaksjonelle stilen, og dels fikk man A-pressen til å skrive under på en avtale om at trykkeriet i Halden Arbeiderblad var sikret drift i 10 år og trygget arbeidsplasser i fem år i avisen fra 2003.
Motstanderne av aksjesalget hevdet innholdet i avtalen med A-pressen ikke hadde troverdighet.
- Arbeidsplasser viktigst
Paul Kristiansen, som er hovedtillitsvalgt på Saugbrugs og leder av Papirarbeidernes forening avdeling 436, var en av de som kjempet mest mot mer innflytelse for A-pressen i HA.
- Det var arbeidsplassene i Halden Arbeiderblad og at man hadde en lokalstyrt avis, som var det viktigste for meg, sier han til NRK.
Hvis Kristiansens forening hadde inngått samme avtale som Fagforbundet ville hans forening kunne ha innkassert 850 000,- kroner.
- Det har aldri vært aktuelt for oss å bytte aksjene inn i penger. Vi klarer oss med det vi har, sier han.
Han sier han ikke er misunnelig på Fagforbundet og de andre foreningene som nå får 17 000 kroner pr. aksje.
- Nei, jeg er ikke misunnelig i det hele tatt. Jeg håper de bruker penger på noe som kommer fagforeningene og medlemmene til gode, sier han til NRK.
Ap kunne innkassert 4,2 millioner
Foreningene som inngikk opsjonsavtale med A-pressen og senere ble fratatt sine aksjer innkasserer tilsammen 2, 9 millioner kroner.
Blant aksjonærene som ikke ville inngå avtale med A-pressen er også Halden Arbeiderparti en av de store aksjonærene.
Det lokale Arbeiderpartiet har 249 aksjer, og er etter A-pressen nest største aksjonær.
Halden Ap kunne ha fått mer enn 4,2 millioner kroner for sine aksjer med en tilsvarende avtale som Fagforbundet.
Halden Fagforening er tredje største aksjonær (233).
Videre følger Halden Grafiske Forening (103), Arbeiderpartiets Presseforbund (71), Forbundet for ledelse og teknikk (68) og Halden partilag av det Norske Arbeiderparti (64) som alle kunne ha innkassert mer enn en million kroner på sine aksjer.
