Dødstallene til moskusen stiger

– Det er en løpende utvikling. Vi har fått melding om fire til seks døde moskus ved skytefeltet på Dovre i går kveld. I tillegg er vi i ferd med å obdusere seks moskus som ble funnet i Kjelsungdalen i Lesja fredag, sier Frode Ålbu i Statens naturoppsyn.

Det vil si at tallet på døde moskus i løpet av ei uke, nå har passert 20.

Ålbu utelukker ikke at det ligger flere døde dyr i fjellet.

– Moskusen holder til spredt over store områder. Det er vanskelig å si noe om omfanget. Vi tar i mot meldinger fra folk som kommer over døde eller syke dyr. På denne tida foregår villreinjakta, og vi har fått god hjelp fra jegere, fjelloppsynet og turfolk, sier Ålbu.

• Les også: 10 moskus funnet døde på Dovre
• Les også: Frykter epidemi blant moskuser

Betennelse i kroppen

Moskusstammen i Norge er hentet inn fra Grønland. Det ble satt ut dyr på Dovrefjell både før og etter andre verdenskrig. Siste gang i 1952. I en periode var bestanden helt ned i 10 dyr. I dag er den rekordstor med 300 individer, før kalving. Det regnes 50 kalvinger i året, samtidig som en beregner en avgang på 30 dyr.

(Artikkelen fortsetter unde bildet.)

– Moskus er et vilt dyr. Det er veldig vanskelig å si noe om hvordan denne situasjonen med sykdom vil utvikle seg. Vi har obdusert dyr og tatt prøver. Resultater viser at dyrene har lungebetennelse og brysthinnebetennelse, sier viltpatolog ved Veterinærinstituttet, Turid Vikøren.

Veterinærinstituttet venter på svar fra en del dyrkningsprøver som kan gi mer eksakte svar.

Bekymringen nå, er at det kan være sykdomsutbrudd blant moskusen, lik det som var i 2006. Da døde tilsammen 70 moskus.

Stress og fuktig vær

Moskusen har bakterier naturlig i svelget, som i situasjoner med varme og stress kan blomstre opp i kroppen i fom av lungebetennelse, som spres videre i kroppen til å til slutt bli en blodforgiftning.

Veterinærene mener det at moskus dør, kan være en indikasjon på at klimaet er blitt fuktigere og varmere. For moskusen er det ekstra uheldig nå i august, fordi på denne tiden av året går dyra i brunst. De har i tillegg fått vinterpels, og alt dette kombinert kan medføre mye stress for dem.

– Det er veldig viktig at disse dyrene får mest mulig ro, og at de ikke blir utsatt for unødige belastninger, sier Vikøren

Ikke aktuelt med vaksine

Hvis årsaken til sykdomsutbruddene hos moskusen er det veterinærene tror, fins det vaksine.

– For å kunne vaksinere en moskus, må man komme nær den. Vaksine er ingen god ide, blant annet fordi det er et steg å skulle behandle ville dyr. Det blir en diskusjon om det er riktig å gripe inn i naturens løp. I tillegg er moskusen meget vanskelig å fange og håndtere, sier Vikøren.

For å få tak i ville dyr og gi dem behandling er det ikke uvanlig å skyte dem med bedøvelse. Det tåler moskusen dårlig.

– Det er ikke en god ide å bedøve moskus. Vi har erfaring med at den blir så stresset at den kan bli overopphetet av det. Det er ikke noe godt alternativ, sier hun.

Håper på det beste

Statens naturoppsyn er tilstede og tar seg av observasjonen som blir meldt fra. Så langt er de fleste av dyrene funnet i Grisungdalen på Dovre og i Kjelsungdalen i Lesja.

– Det er positivt at villreinjakta faller sammen med dette, da er det større sjanse for at kadavrene blir oppdaget. Området moskusen ferdes på er alt for stort til at det er hensiktsmessig å sette igang organisert leting etter døde dyr. Vi er veldig glad folk varsler fra til oss når de finner noe, sier Aalbu.