Hopp til innhold

Ibsenmaraton ble stoppet

Tre timer etter avtalt teppefall brøt festivalsjefen inn. Vinge & Müllers Vildanden ble som en uendelig Wagneropera.

Vildanden
Foto: Magnus Skrede

kommentar

Premiere fredag 21.mai Festspillene i Bergen

Forventningene til Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Ibsens Vildanden var store, også til lengden på forestillingen.

Jeg tilbrakte selv natten i Skatehallen og observerte at en mer og mer utålmodig festivalsjef gikk opp til regibordet flere ganger etter midnatt.

Den annonserte spilletiden var kl.18 til 23.

Lydanlegget

Vegard Vinge

Vegard Vinge

Foto: Lise Åserud / Scanpix

Klokken 2.15 natt til lørdag ble lydanlegget plutselig slått av. Forestillingen bygger mye på kraftfull musikk og lydeffekter, og også replikkene er forhåndsinnspilte.

Festivalsjefen kunngjorde at det var problemer med naboene. Vegard Vinge sa at de skulle hoppe over en del scener og gå rett på slutten. Og den ble ganske uforløst mimet av skuespillerne fram til ca. 2.45.

Utmattende

På Kritikerlagets debattmøte i Logen noen timer senere lørdag var temaet denne forestillingen. Siden ingenting ble sagt om denne påtvungne avslutningen, spurte jeg hva som skjedde.

Da forklarte festivalsjef Per Boye Hansen at han på vegne av publikum og seg selv mente at dette ble for langt og utmattende.

Teaterhistorien

Per Boye Hansen

Festivalsjef Per Boye Hansen

Foto: Marit Hommedal / Scanpix

Han måtte selv hjem å sove siden han skulle i TV lørdag morgen kl.9. Og det kunne ha oppstått problemer med naboene.

Det er sjelden at en søvnig festivalsjef stopper en forestilling, og Per Boye Hansen har gjort seg fortjent til en plass i teaterhistorien som den som Vinge-klippet vildanden.

Endring

Innlederne ved debattmøtet, bl.a. Riksteatersjef Ellen Horn og historiker og musikkanmelder Erling Sandmo, satte ord på sine opplevelser av denne teatermaratonen.

Det var interessant å observere at både fra innledere og publikum skjedde det i løpet av debattmøtet en endring fra en først ganske avvisende holdning.

Monsen

Jo mer man hentet fram elementer fra forestillingen, - det frodige og sammensatte teaterspråket, referanser til teaterhistorien, musikkbruk fra Beethoven, Wagner, champagnegalopp og disko, maskebruken, nytolkning av ibsens personer, stramme estetikk, tekstforståelse, apropos til Nina Karin Monsen, darwinisme og filmgrøssere, innrømmet den ene etter den andre at dette var genialt og bevegende.

Fortsettelse

Festivalsjefen selv sa at oppsetningen kan sees som en syklus som Wagners Nibelungenring siden man på åtte timer bare rakk begynnelsen av Ibsens stykke.

Kanskje det følger fortsettelse ved de neste fem forestillingene av denne Vinges Ring? Skatehallen som Bergens Bayreuth..........