Som det eneste av landets symfoniorkestre holder Bergen Filharmoniske Orkester fast ved tradisjonen med å slippe til unge solister på konsert en gang i året. De Unges Konsert har i løpet av sine 70 år latt rundt 500 unge musikere få sin ilddåp på podiet, akkompagnert av orkesteret. Så godt som alle har gjort musikerkarrierer senere.
Seks solister
I år hadde orkesteret valgt ut følgende seks solister:
Sara Övinge, fiolin og Ellen Nisbeth, bratsj. De spilte W. A. Mozarts Sinfonia concertante i Ess-dur, KV 364
Ole Christian Haagenrud, klaver, som spilte S. Rachmaninovs 2. Klaverkonsert i c-moll, op 18.
Mai Rui Nygard, horn, som spilte W.A. Mozarts Konsert for horn og orkester nr 4, Ess-dur, KV 495.
Ingrid Grøvan, sopran, med arier fra G. Puccinis "La Boheme", G. Bizets "Carmen" og C. Gounods "Faust".
Julia Strelchenko, klaver, med R. Schumanns Konsert for klaver og orkester i a-moll, op 54
Foryngende romantikere
Dirigent for konserten, Terje Boye Hansen, mener han blir 20 år yngre hver gang han dirigerer De Unges Konsert. Han er begeistret over å få jobbe med de imponerende mange og gode talentene vi har i Norge for tiden, og hevder at de er noen store romantikere alle sammen.
– De henter frem perlene, den velkjente store musikken. Det virker som om den romantiske musikken fullstendig tar overhånd hos disse unge menneskene. Dette er det lettfattelige til å begynne med, fordi det er vårt historiske grunnlag. Men etterhvert hvert fortsetter de fleste også inn i samtidsmusikken, legger han til.
Terje Boye Hansen er populær blant de unge utøverne.
–Det er fordi jeg stort sett lar dem gjøre som de vil, sier en smilende Boye Hansen
Mozart modnes
Sara Övinge (19) , fiolin, og Ellen Nisbeth (19), bratsj kommer begge fra Sverige og studerer ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. De har valgt å spille Mozart med orkestret.
-Da jeg var liten, syntes jeg Mozart var det kjedeligste av alt. Da spilte jeg heller melodier om kjøttboller og Blinka lilla stjerne. Men nå ser jeg liksom hvor genialt det er, sier Sara Övinge. Som samtidig må innrømme at det er vanskelig å spille Mozart bra.
-Men vi prøver å gjøre det på vår egen måte. Vi forsøker å ikke være konservative, men gå utenom reglene og virkelig spille som vi vil. Som vi føler det i hjertet. sier Ellen Nisbeth.
-Musikken er som en liten opera med to stemmer som synger mot hverandre, tilføyer Sara, som spiller Mozart barbent i Grieghallen og med sommerfugler vevd inn i håret!
Hvorfor to svenske musikkstudenter flytter til Oslo? Fordi de har fulgt sin fiolinprofessor Peter Herresthal fra Musikhøgskolan i Stockholm til NMH i Oslo, rett og slett fordi de mener han er en så super lærer.
Hjertemusikk
Ole Christian Haagenrud (19) er født i Bergen, men bosatt i Oslo, der han avslutter videregående ved Foss.
- Rachmaninov er hjertemusikk, sier han. Han har øvd hardt og lenge og gleder seg nå stort over all lyden fra det store orkesteret.
-Det er masse som skjer i denne musikken! Utrolig gøy! Min tøffeste guttedrøm å få spille med stort orkester.
Da Ole Christian var liten og bodde i Bergen, beveget han seg masse i gangene i Grieghallen der faren hadde sin arbeidsplass. Spesielt moro å spille med farens tidligere kolleger. Ole Christian svarer bekreftende på at det kanskje kan være en bonus å ha musikere i familien.
-De fleste store har det. Så kanskje ligger det noe i genene? Iallfall er det godt å ha støtte fra foreldrene, sier han, som har hatt et hardt år, med masse skolearbeid og store musikalske utfordringer. Ole Christian Haagenrud var både med i NRKs serie Ung Grieg og finalen i Virtuos på NRK1. Han er også kommet inn på Norges Musikkhøgskole og blir utvekslingsstudent derfra til høsten.
Debuterer med orkester
Mari Rui Nygard (23) fra Stange i Hedmark spiller waldhorn og studerer i Hannover hos Markus Maskuniitty.Hun skal spille Mozarts hornkonsert nr 4 i Ess-dur, som er et verk alle som vil bli hornister, må lære seg.
-Jeg liker Mozart veldig godt. Han passer til mitt lynne. Jeg føler meg som en lett og optimistisk type og kjenner meg mer hjemme i musikk fra klassisismen enn i den tunge store romantikken.
Det er første gang Mari Rui Nygard spiller solo med stort orkester. Hun synes det er herlig å ha Bergen Filharmoniske i ryggen, men er spent før konserten på hvordan hun vil reagere på alle menneskene i Grieghallen.
-Hva er det verste som kan skje for en solo-hornist?
-Det er kjedelig hvis man føler man ikke får puste, sier Mari Rui Nygard, som startet sin hornistkarriere i korps i Stange. Målet er å bli solo-hornist i et orkester.
- Jeg vet jeg kan
Ingrid Grøvan (27) fra Lyngdal går siste året på master ved Grieg-akademiet i Bergen, og er veldig glad og takknemlig og fornøyd med å få synge solo med Bergen Filharmoniske orkester. Konkurransen er hard innenfor sang - Ingrid var med i Dronning Sonja internasjonale sangkonkurranse og Shellkonkurransen i fjor men nådde ikke helt opp.
-Men da er det bare å smile og synge videre, sier Ingrid Gørvan. Kan ikke gi opp så fort. –Jeg føler jeg har fått så mye opp i hendene, og det er bare å jobbe hardt. Jeg vet at jeg kan.
Ingrid Grøvan er opptatt av å utvikle en varm stemme og bli fri nok til å heve seg over taktstreker og notetegn og formidle det musikken egentlig dreier seg om!
Fra St. Petersburg til Oslo
Julia Strelchenko (22) opprinnelig fra St Petersburg men nå musikkstudent i Oslo :
-Det har vært min drøm fra jeg var ganske liten å få spille Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll med stort orkester, og nå skal jeg det! Sier Julia Strelchenko. Det stråler glede av henne. – Det er nettopp dette man skal i livet : Spille Schumanns a-moll konsert med orkester!
Julia Strelchenko kom fra Russland til Norge 18 år gammel. Hun føler Schumann står nær russerne
-Schumann er vår sjelevenn, sier hun. - Mye emosjoner og samtidig ganske sofistikert. Store kontraster. Mye sang og lyrikk, også litt nervøsitet, legger hun til.
Julia er opptatt av å bli en allsidig musiker. Hun studerer hos professor Liv Glaser ved Norges Musikkhøgskole og er opptatt av eldre instrumenter, blant annet hammerklaver. Hun jobber med kammermusikk og er særlig opptatt av samarbeid med sangere.
-Lied, samarbeid mellom stemme, ord og klaver, er en enestående uttryksfull sjanger, som jeg har lyst til å jobbe masse med.