5. Forholdet til postkolonialisme

- Feminismen måtte på et tidspunkt problematisere seg selv og det at den er en ideologi skapt av og for vestlige hvite kvinner. I dag er det veldig få som snakker om feminisme som én retning. Det er snakk om feminismer.

Ikke bare vestlig feminisme

– Hva ligger i det?

– At det er vanskelig å operere med en universell norm for kvinnefrigjøring. Feminister fra den 3. verden oppfatter at de har lite til felles med vestlige akademiske kvinner.

På FNs fjerde verdenskonferanse om kvinner i Beijing i 1995 var det et regelrett sør-opprør. I forhold til de frigjøringsbehovene som kvinner i den 3. verden har, blir en del av den vestlige feminismens abstrakte debatter nærmest for luksusproblemer å regne.

Bildet av Den andre

Feministisk litteraturteori står i et interessant forhold til den postkoloniale teorien [lenke]. Selv om vi nå har et oppgjør med vestlig feministisk ideologi fra et postkolonialt perspektiv, henter nemlig postkolonial teori også næring fra den tidlige feministiske kritikken, særlig formuleringen av kvinnen som Den andre.

På samme måte som kvinnen er Den andre i forhold til mannen er den vestlige verdens oppfatning av den tredje verden dannet i bildet av Den andre.