10. Forholdet til fenomenologi

- Forbindelsen går først og fremst via Heidegger, som selv eksplisitt kobler det fenomenologiske projektet til hermeneutikken.

Fenomenologiens intensjon – å beskrive tingene som de er – er for Heidegger en hermeneutisk aktivitet, som forutsetter et forhold av forståelse mellom subjekt og verden, sier Arne Melberg.

Mer om tekster enn om verden

- For Heidegger er det samme sak, men slik er det ikke i tradisjonen: Alle hermeneutikere er ikke fenomenologer og vice versa. Men det finnes en sterk forbindelse mellom den filosofiske hermeneutikken og den tekstorienterte hermeneutikken. Det gjelder i særlig grad Heidegger og Gadamer.

Innen litteraturvitenskapen har den fenomenologiske siden av den moderne hermeneutikken blitt tonet betydelig ned til fordel for den tradisjonelle filologiske hermeneutikken, der det dreier seg om å forstå tekster, mer enn om å forstå verden eller beskrive tingene og fenomenene i seg selv. Men vil man gå videre fra en tekstorientert hermeneutikk til en filosofisk hermeneutikk, havner man raskt i fenomenologien.

Litteratur som nøkkel til verden

- Hvordan bruker fenomenologien litteratur?

- Fenomenologene hadde også sterke litterære interesser. Heidegger henviser f.eks. til en tekst av Rilke som en modell for hvordan filosofer bør nærme seg verden.

Den fenomenologiske intensjonen - å sette parentes rundt tilfeldige innflytelser og fordommer for å komme nærmere inn på virkeligheten - kommer man etter Heideggers syn nærmest i litteraturen.

Gadamer insisterer også på at måten vi forstår litteratur på er modellen for forståelse av verden overhodet. Han gir dermed sterke komplimenter til vår vitenskap.