2. Schleiermacher utvider hermeneutikken

- Schleiermacher var religionshistoriker og filosof, og oversatte blant annet Platon til tysk. Han holdt en serie forelesninger om hermeneutikk, der han utvidet begrepet på minst to måter.

Gyldig for alle tekster

For det første var hermeneutikk for ham ikke begrenset til religiøse eller juridiske tekster – den var gyldig for alle tekster, ikke minst litterære.

Den andre utvidelsen var at hermeneutikken hos ham også fikk et subjektivt element. For Schleiermacher var hermeneutikken en kunstform, og tolkning en kunst der den som tolker må investere sin egen personlighet, sin egen subjektivitet, i aktiviteten.

Å leve seg inn i forfatterens tenkning

Målet var å komme fram til hvordan forfatteren en gang hadde opplevd og følt og tenkt – å forsøke å sette seg inn i forfatterens situasjon. Hermeneutikken blir dermed en utveksling mellom subjekter.

– Det må jo være nytt i forhold til f.eks. lovtolkning?

– Ja, det er den store forskjellen. Både bibelsk og juridisk hermeneutikk handler om å komme bort fra subjektiviteten, mens Schleiermacher introduserer et element av subjektivitet som siden har vært en litt besværlig egenskap for tolkningsvitenskapene.

Vi som er innenfor forskerfellesskapet har selv vanskelig for å akseptere at våre tolkninger er subjektive – vi vil gjerne være vitenskapelige. Mens andre, utenfor forskerfelleskapet, har vanskelig for å akseptere vår aktivitet som vitenskap, fordi de mener den for altfor subjektiv.

Tre store navn etter romantikkken

– Hva skjer med hermeneutikken etter romantikkens vending mot subjektiviteten?

– Skal man fortsette den historiske linjen kan man peke på tre viktige navn. Alle er tyske: Friedrich Nietzsche, Martin Heidegger og Hans Georg Gadamer.