6. Lesning som sentral metode

– For oss som litteraturvitere er det mest interessante ved Gadamer at han så voldsomt insisterer på lesningen som den sentrale metoden for all hermeneutikk, for all forståelse.

Lesning av litterære tekster blir for ham en modell for å forstå tekster overhodet, og videre derfra for hvordan vi skal forstå hverandre: hvordan jeg skal tolke deg og du skal tolke meg.

Lesning er å forstå -

Lesningens aktivitet er for ham den grunnleggende måten å forstå på: Når man betrakter et bilde, så leser man det, ifølge Gadamer. Det samme gjelder når man tolker et tv-program eller et hvilket som helst fenomen man møter på i verden.

Men selv om man dermed hele tiden leser verden rundt seg, er det viktig for Gadamer at lesningen ikke er bare forbruk - en konsumpsjonsvirksomhet.

- ikke å konsumere

På grunnfag i litteraturvitenskap oppmuntrer vi egentlig til en type lesning som Gadamer ikke ville bifalt: Vi leser for mye, vi leser for raskt. Vi oppmuntrer jo også til å forstå, til å finne meninger og sammenhenger, og slik sett ville Gadamer vært fornøyd.

Det er viktig for ham å ikke konsumere en rekke verker fortløpende. Gadamer vil heller forsøke å sette seg grundig inn i og virkelig forstå hvert enkelt av dem.

Som å forstå et fremmed språk

For Gadamer er det å lese å tilegne seg noe fremmed og gjøre det til sitt eget. Det kan man bare gjøre gjennom å overgi seg selv og gå inn i det fremmede, å forstå det fremmede på dets egne vilkår.

Lesning kan sammenliknes med å lære seg et ukjent språk: Det kan man bare gjøre ved å forlate sitt eget og gå inn i det andre språket. Man kan si at litteratur også er som et fremmedspråk: et språk som er forskjellig fra vårt vanlige språk, og som vi må lære oss på dets egne betingelser.

Gadamer et forbilde

Om det finnes noen hermeneutikere som kan anses som forbilder for literaturvitenskapen, må det være Gadamer, mener Arne Melberg.

- Schleiermacher bør vi passe oss for – han er altfor opptatt av det subjektive, og det vil vi ikke være. Nietzsche er for orientert mot makt og mot eksistensielle problemstillinger. Det samme gjelder Heidegger, som gjør hermeneutikken til en filosofisk betraktningsmåte. Gadamer orienterer seg mot lesningen og det er vår grunnvirksomhet: å lese og å forstå.