7. Den hermeneutiske sirkel

– I den tradisjonelle hermeneutikken oppfattes sirkelproblematikken som et logisk problem som angår forholdet mellom deler og helhet.

Men fra og med Schleiermacher oppfattes sirkelen ikke lenger som et problem. Med Heidegger blir den altså en utfordring, en "høna-og-egget"-utfordring, slik jeg antydet da vi snakket om ham.

Det subjektive og det objektive

Skal man reformulere sirkelproblemet i dag, tror jeg man skal gjøre det som en slags spenning mellom det subjektive og det objektive.

Den subjektive hermeneutikken insisterer på at det er leseren som produserer mening. Ytterpunktet av en slik oppfatning finner man i pragmatiske teorier. Stanley Fish er et kjent eksempel. Han har hevdet at man kan mene hva som helst om et verk, og at verkets mening betinges av mine påstander om verket.

Motsetningen til dette er en objektiv hermeneutikk som lokaliserer meningen i objektet selv, og som betrakter det som leserenes oppgave å lete etter denne meningen, og oppgi sin subjektivitet. Det er Gadamers modell.

En mellomting

Jeg tror det er klokt å ikke innta et dogmatisk enten-eller syn på dette, men innse at i virksomheter som litteraturvitenskap, tekstlesning, må man alltid pendle mellom en subjektiv og en objektiv orientering.

Det er vanskelig å tenke seg at man overhodet kan lese uten å legge inn et subjektivt element – egne interesser og personlig fascinasjon vil alltid spille inn.

Pendelbevegelse

På den andre siden er det heller ikke lett å tenke seg at man kan få utbytte av tekster uten til en viss grad å gå inn i dem på tekstens egne vilkår.

Man kan kanskje tenke seg dette som en slags pendelbevegelse der forståelse og mening bygges opp i en samvirkning mellom subjektive og objektive momenter. Dette burde egentlig ikke være et problem, synes Arne Melberg.