8. Beslektet teori: Ricoeur og Starobinski

– Absolutt. Men Gadamer, som hermeneutikkens store representant i vår nære fortid tid, distanserer seg veldig kraftig fra den typen teorier, som han ser på som anarkistiske og nihilistiske.

Gadamer synes ikke alle typer lesninger skal være tillatt, tvert imot. Men grunnstrukturene i reader-response-teori o.l. er hermeneutiske – det handler om forståelse og meningsdannelse på grunnlag av tekstlesning.

Fruktbar videreføring - Ricoeur

– Kan du nevne noen eksempler på moderne litteraturforskning som er hermeneutisk inspirert?

- I tillegg til Gadamer kan man nevne Paul Ricoeur (1913-), som har sitt utgangspunkt i en bibelsk hermeneutikk. Han var i utgangspunktet religionsviter, med en filosofisk orientering.

Ricoeur demonstrerer hvor fruktbar den hermeneutiske impulsen er, ved at han anvender en grunnleggende hermeneutisk betraktningsmåte på et veldig stort felt. Han har gjort en stor innsats både innen tekstvitenskap, metaforteori, historisk poetikk, litteraturhistorie og historieskrivning i allmennhet.

Utvanning?

Hermeneutikken blir ved en slik vid anvendelse nesten imperialistisk, i den forstand at den legger under seg nærmest alle typer vitenskap.

Dette kan også indikere en svakhet ved hermeneutikken, en fare for at den lett blir utvannet: Når den forlater tekstene og blir ekspansiv, kjenner man den nesten ikke igjen.

Tematisk variant: Starobinski

Ellers har den tematiske kritikken, som vi finner hos for eksempel Jean Starobinski (1920-), både en fenomenologisk og en hermeneutisk impuls.

Men resultatet er et litt annet. De såkalt tematiske kritikere forsøker å isolere bestemte temaer i de tekstene de leser, og så gå inn i en dialog med de temaene de finner. Her er utvekslingen mellom det subjektive og det objektive tydeligere enn hos både Gadamer og Ricoeur.

Hva gjør hermeneutikken spesiell?

– Vi sier at hermeneutikk handler om å lete etter mening og forståelse. Det er svært generelle begreper, som kan omfatte mange litteraturvitenskapelige aktiviteter. Hva skiller hermeneutikken fra andre tilnærmingsmåter?

– På en måte kan man selvsagt si at vi alltid leter etter forståelse og mening. Men en lang rekke andre tilnærmingsmåter i litteraturvitenskapen handler om fenomener og betraktningsmåter som ikke uten videre lar seg forene med hermeneutisk, meningsorientert aktivitet.

Ta for eksempel strukturalismen. Den forsøker å isolere de bærende strukturene i litterære verk - men analysen av strukturene er ikke uten videre meningsorientert.

Ricoeur har gjort en voldsom innsats for å forene strukturalisme med hermeneutikk, men hele foreningsforsøket bygger på at disse impulsene trekker i forskjellige retninger.

Inn med konteksten

Man kan også nevne den kontekstuelt orienterte litteraturvitenskapen som er aktuell i dag: nyhistorisme, postkolonialisme, osv. Man kan ikke si at disse virksomhetene er anti-hermeneutiske. Men hermeneutikken er en tekstorientret tradisjon, og har tradisjonelt sett en ganske snever oppfatning av hva en tekst er.

Med disse kontekstualiserende retningene utvides tekstbegrepet kraftig, det kommer inn en mengde elementer som beriker og utvider tekstbegrepet, men som aldri ville forekommet i tradisjonelle hermeneutiske resonnemeneter.

Snevrere tekstbegrep

– Selv om Gadamer er opptatt av at en lesning er en utveksling mellom to forståelseshorisonter?

– Sånn sett burde det være mulig for ham å regne inn nesten hva som helst i en slik horisont. Men tradisjonelt gjør man ikke det, noe som henger sammen med den sterke tekstorienteringen i hermeneutikken.