4. Det litterært ubevisste

- Hvordan kan man finne noe ”ubevisst” i en tekst, hvis vi fastholder at karakterer i tekster og virkelige mennesker er to forskjellige ting?

– Det er et kjernespørsmål. Jeg er ikke sikker på om jeg har sett noen virkelige gode svar. Men vi må igjen tilbake til grunnlaget: I og med at psykoanalysen er utviklet i en behandlingssituasjon, må vi tillempe den når vi skal bruke den på litteratur – det finnes ingen direkte forbindelse mellom de to situasjonene.

Lesningens blinde flekker

Det ubevisste er det vi ikke kan reflektere over fordi vi ikke kjenner det. Dette kan man overføre på relasjonen mellom tekst og leser: Vi kan si at det ubevisste i teksten er de blinde flekkene i lesningen, det som vi ikke ser i vår egen lese- og skrivemåte, men som vi kanskje kan oppdage på et senere tidspunkt.

Barbara Johnson har i en studie (”The Frame of Reference: Poe, Lacan, Derrida”, 1977) tatt utgangspunkt i en novelle av Edgar Allan Poe, ”Det stjålne brevet”.

Det åpenbare som noe skjult

Her skjuler tyven brevet ved ikke å skjule det – brevet finnes fullt synlig ved kaminhyllen. Johnson tolker historien som et bilde på såvel den analytiske situasjonen som på lesning overhodet: Det man prøver å komme frem til, er noe som egentlig er åpenbart, men som man må gå mange runder for å finne, og hvis virkning og effekt er knyttet til at det er skjult.

Både Felman og Johnson er representanter for en amerikansk tapning av fransk psykoanalyse. I Frankrike har både Freud og psykoanalytisk litteraturlesning stått veldig sterkt. Det er kanskje en svakhet ved feltet at det har rekruttert fra en nokså ensartet gruppe forskere.

To retninger

De litteraturteoretikerne som har beskjeftiget seg med psykoanalytiske tilnærminger, har i stor grad forholdt seg til en fransk psykoanalytiker, Jacques Lacan. I England har andre retninger stått sterkere, som objektrelasjonsteorien, men disse har ikke virket så sterkt inn på litteraturvitenskapen, sier Kjersti Bale.