1. Fire lesemåter

– Nei, psykoanalytisk teori må ikke nødvendigvis handle om forfatteren og forfatterens bevissthet. Men den kan gjøre det, og gjorde det i stor grad i psykoanalysens tidlige fase.

Leseren

Freud selv var opptatt av biografier. Men man kan like gjerne være opptatt av leseren. Enkelte har forsøkt å forklare hvordan tidligere erfaringer ligger til grunn for en lesers oppfatning av og gjenkjennelse i en tekst.

En innvending mot en slik tilnærming er at alt blir liggende hos leseren: Når leseren betinger hvordan teksten skal forstås, blir selve den litterære teksten på sett og vis borte.

Forfatteren

Det samme gjelder et fokus på forfatteren: I begge perspektiver er den sentrale meningsdannelsen noe som foregår utenfor den litterære teksten. I dag finner man derfor ikke mange litteraturforskere som er begeistret for disse innfallsvinklene.

Teksten

Innen norsk litteraturforskning har nok tilnærminger som har med selve teksten å gjøre stått sterkest.

Begreper og strukturer beskrevet i psykoanalysen – mangel, tap, forskjellige typer komplekser – har man også kunnet gjenfinne i litterære tekster. De beste av disse analysene påviser tekststrukturer som til dels har vært oversett i andre lesninger.

Vekselvirkninger

I tillegg til tilnærminger som er orientert om de tre polene leser - forfatter - tekst, finnes det også en fjerde mulighet. Det er en lesemåte som kombinerer fokus på teksten med et blikk for leserens respons, en lesemåte som er oppmerksom på det gjensidige forholdet mellom tekst og leser.

Her blir et klassisk freudiansk begrep som overføring viktig: Hvordan man forstår en tekst, er betinget av strukturer i en selv – samtidig som man selvsagt også påvirkes av det man leser. Litteraturvitenskapens bruk av psykoanalysen befinner seg i dag hovedsakelig i denne vekselvirkningen mellom tekst og leser, sier Kjersti Bale