Psykoanalyse som lesebrille

SE OGSÅ:

7: Incest og farsdrap. Litteratur og det ubevisste I   8: Svart daggrymelk. Litteratur og det ubevisste II

LYD OG VIDEO

Program 7: Litteratur og det ubevisste I   Program 8: Litteratur og det ubevisste II

Hjelp | Mer lyd og video

Bale er førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun blir intervjuet av Ane Farsethås.

– De fleste kjenner vel først og fremst psykoanalysen som en behandlingsform. Men hvordan bruker man egentlig psykoanalyse som tilnærming til litteratur?

Hva er kreativitet?

– Først og fremst tror jeg psykoanalytisk teori kan være et sted å hente perspektiver fra, et sett med briller som gjør deg i stand til å bli oppmerksom på forhold som du kanskje ikke ville sett uten de brillene. Psykoanalysen gir også et begrepsapparat til å beskrive det man finner.

Dernest har mange psykoanalytikere vært opptatt av kreativitet: Hvordan oppstår den? Hvorfor finnes den? Hvilke funksjoner har den? Det er spørsmål som har direkte med alle kunstformene å gjøre, også litteratur, mener Kjersti Bale.

Psykoanalysens suksess

– Psykoanalysen har hatt stor innflytelse på moderne tenkning og en del av dens termer - "fortrengning", "traumer" og "ubevisste ønsker" etc. – har blitt en del av dagligspråket. Har du noen tanker om hvorfor psykoanalysen har hatt så stor suksess?

– Vi kan være uenige i mange synspunkter hos Freud, men at han har satt fingeren på noe som oppleves som en flik av sannheten, er en rimelig antagelse. Når det kommer ord og formuleringer som slår oss som dekkende, bruker vi dem.

Vi er hele tiden på leting etter nye begreper som oppleves som treffende og som utvider vår forståelse. Freud gikk til litteraturen for å finne navn til psykiske fenomener. Da er det kanskje ikke så rart at noen av hans begreper flyter tilbake til litteraturen?


Les hele intervjuet ved å følge lenkene nedenfor.