|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar i Lærdal: John Collett FalsenJohn Collett Falsen (1817-1879) Dr. jur., amtmann i Sogn og Fjordane 1861-1869 og statsråd. Publisert 25.01.2002 09:48. Oppdatert 23.04.2007 09:12.Falsen vart cand. jur. 1841.
Prokurator (sakførar) i Nedenes 1846. Overrettssakførar i Trondheim og Drammen 1849, og amtmann i Sogn og Fjordane (Nordre Bergenhus Samt) 1861-1869.
Falsen budde eitt år på Lærdalsøyri, før han fekk kjøpt garden Sæbø på Systrond, Leikanger. Han flytte dit i 1862, som den første amtmann/fylkesmann som busette seg i Leikanger. Fram til då hadde amtmennene budd i Kaupanger, Bergen og på Lærdalsøyri
I Drammen var han ordførar 1853-1959 og 1861.
Stortingsrepresentant for Drammen 1859-1860, der han sat i Justiskomitéen (jurykommisjonen) og var sentral i utarbeiding av den første lova om ekspropriasjon. Stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane (Nordre Bergenhus) 1865-1866 og 1869-1869. Han slutta i stillinga som amtmann då han vart utnemnd til justisminister i 1869, og styrde Industridepartementet til han døydde i 1879.
Falsen var Kommandør av St. Olavs Orden, fekk Storkorset av den svenske Nordstjerneordenen og Storkorset av den danske Dannebrogs-orden.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|