Absurd, vakkert og Hamer-grønt

Det fineste øyeblikket i Bent Hamer sin film er når Isak står naken i badestampen bak skjermbrettet og ber den svenske inntrengeren lytte ham i kjeften. Når han holder i kobberrøra langs veggen fungerer sølvet i tannfyllingene som radiomottaker, en sped melodi klinger frem mellom halvbrune gammelmannstenner. Det er rørende rart og helt typisk Hamer.

Isak blir observert av Folke på sitt trøstesløse kjøkken i Hamer-grønt.

Ensomme sjeler

I bunnen av "Salmer fra kjøkkenet" ligger en ganske alminnelig historie om ensomme sjeler som ønsker å kjenne litt sosial friksjonsvarme. Enten den kommer fra en nabo man har kjent hele livet og aldri snakka til, en hest som holder på å dø, eller en tilfeldig person som plutselig entrer livet til en gammal eneboer på et småbruk.

Den lille historien er pakka inn i en absurd beretning om femtitallets positivistiske forskningsrus, De forskende herrer så for seg at nøyaktige oppregninger og centimetermål ville gi svar på alle ubesvarte spørsmål. Førte man alle tall inn i fine tabeller ville det være mulig å skape ideelle løsninger for menneskenes jordiske liv og samhandling.

Observatörerna

Derfor sender man observatører inn i kjøkkenet til alminnelige folk: ved å observere deres bevegelser mellom kjøkken bord ovn og skap kan man rasjonalisere møbleringen og lage et nytt standardkjøkken med en planløsning som sparer både tid og krefter.

De svenske observatørene inntar et gudsforlatt tettsted. Med en urokkelig tro på vitenskapen.

Isak har sovet i enkeltseng med bilde av mor på nattbordet hele livet. Han sier ja til å la seg observere av kjøkkenforskeren fordi godtgjørelsen er en hest. De kommer med gampen som er en dalahest av rødmalt tre og passer på peishylla som nips. Når observatøren tar plass i kjøkkenkroken for å notere Isaks bevegelser er det altså ingen som ting tyder på at dette er starten på en vakker historie. Litt etter litt tvinges observatøren til å bryte sitt tabu og plutselig er laboratoriet blitt et kjøkken der to ensomme menn blir venner.

Spiser til de spyr

Det rareste øyeblikket i Hamers film er en scene der det plutselig handler litt om overspising.

Den svenske observatøren har fått en rikholdig matpakke i posten fra Sverige og ender i et voldsomt etegilde med seg selv. Man stusser faktisk litt over at temaet ”folk som spiser til de spyr” dukker opp i en film der alle rollefigurene er herrer på vei inn i livets aftenrøde. Som regel er sånt forbeholdt jenter som nekter å bli kvinner. Men har man akseptert radiomottak i tannfyllingene, er man også med på mannlig matorgie. Vi bare nevner det som en kuriositet.

Gi oss Hamer-grønt

Så må vi også få erklære at Bent Hamer bør få en grønnfarge oppkalt etter seg. Den er ikke gusjete og ikke skrikende, den er ikke pastell og slettes ikke som gress. Den er midtimellom og dukker opp på kjøkkenveggene, på biler og tekstiler og i selve dagslyset i filmene hans. Den preget "Eggs" og nå siver den inn i "Salmer fra kjøkkenet". Snedig signatur fra en fin forteller.

Av Anne Sandvik Lindmo