I løpet av de siste ti årene har Janet Cardiff og George Bures Miller blitt "it"-kunstnerene på verdens store gallerier. Forrige uke åpnet utstillingen deres på Astrup Fearnley-museet for moderne kunst.
- Det er deilig å være i Norge først og fremst for det minner om Canada. Jeg har sett at det er mange likhetstrekk mellom kanadisk og norsk kunst, forteller Janet, som er den mest snakkesalige av de to.
- Det er kaldt og mørkt og store avstander. Dette gjør oss avhengige av kommunikasjon og kanskje derfor er vi ikke så redde for å bruke teknologi.
Polyfonisk korverk
- Vi har aldri tatt markedet i betraktning når vi lager noe, forteller Janet, den venstre hjernehalvdelen i duoen. Hun tenker ut en idé, og så blir det Georges problem å gjennomføre den.
- Ja, tenk deg da hun kom hjem med en cd hvor et kor på 40 mennesker sang harmonier og ville ta opp alle stemmene separat, for så å avspille dem en og en! Det ble min oppgave å løse dette rent fysisk, forteller George - den høyre hjernehalvdelen. Verket "Forty Part Motet" har blitt en vinner og er en fantastisk lydopplevelse.
 |
| "The Paradise Institute": En metakino-opplevelse. Foto: Astrup Fearnley-museet. |
"Beam me up, Scotty"
Kunsten bare river oss med og er et resultat av den verden vi lever i. "The Dark Pool" er en annen installasjon på museet. Et slikt rom fylt med objekter har ikke nordmenn fått muligheten til å oppleve siden TV-serien "Fysikk på roterommet".
Etter hvert som man beveger seg rundt i rommet, trigger man lydpunkter i gulvet. Ulike lydspor blir avspilt av alskens høytalere mer eller mindre skjult.
- Jeg tenker på beameren eller holodekket i Star Trek når jeg lager ting, forteller Janet med stor innlevelse. Jeg vil at folks skal glemme seg selv når de går inn i en av våre installasjoner. Jeg vil gi folk muligheten til å drømme seg bort, og verket er klart en reaksjon på det kalde, sterile samfunnet vi lever i.
Skeptiske arrangører
Janet og George sier de er kjempeglade for at Astrup Fearnley har kjøpt deres nyeste verk "The Paradise Institute" og skal ha det installert permanent.
 |
| "The Dark Pool". Et slikt rom fylt med objekter har ikke nordmenn fått muligheten til å oppleve siden TV-serien "Fysikk på roterommet". |
Verket, som ble introdusert på Venezia-biennalen i 2001, vakte berettighet oppsikt. Cardiff og Miller har konstruert en installasjon som gir betrakteren en "metakino-opplevelse". Installasjonen tar et begrenset antall publikum, og da paret presenterte dette for arrangørene, ble de skeptiske.
- De tenkte kostnadseffektivt og regnet ut hvor mange publikummere kinoen kunne ta, og ville at vi skulle øke kapasiteten. Det samme skjedde med Tate Modern, hvor de ombestemte etter å ha kjøpt et verk som bare kunne sees av tre samtidig. De trakk kjøpet fordi de ville satse på verker som var beregnet på flere. En skummel utvikling, men vi vil aldri la oss påvirke til å utvide for at flere skal se det, avslutter Janet Cardiff og George Bures Miller.
Av
Per Sundnes
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
