Rita - en annen slags lady

Filmplakaten til "Educating Rita". Både Julie Walters og Michael Caine ble Oscar-nominert for denne filmen.

I sjangeren "tilårskommen herre hjelper ung pike fra rennesteinen til dannelsen" er vel "My fair lady" den mest kjente. "Pretty Woman" kan kalles en hollywoodsk avart av stykket om Eliza Doolittle og professor Higgings, ispedd en dæsj Askepott. Noen vil til og med huske, fra et sted bak i videohylla eller fra en fordums mandagsfilm på tv, "Educating Rita" fra 1983. Jeg digger den filmen av flere grunner. Men først: litt bakgrunn.

Forelsket i skulptur

Utgangspunktet for dette dannelsestemaet stammer fra sagnet om Pygmalion. Han skal ha vært en gresk konge som hogde ut en kvinneskulptur for så å bli forelsket i henne. Afrodite forbarmet seg over stakkaren og gjorde skulpturen til en levende kvinne han kunne gifte seg med. George Bernhard Shaw skrev på bakgrunn av sagnet skuespillet "Pygmalion", og Alan Jay Lerner og Frederick Loewe bygde musikalen "My fair lady" på Shaws skuespill igjen. Et stykke som har gitt oss udødelige sanger som "Fe'menalt" og "Jeg skal bli gift på morrakvisten" - og en god latter.

I filmen "Educating Rita" er det ingen som bryter ut i sang. Erkebriten framfor noen i filmens verden, Michael Caine, spiller litteraturprofessoren Frank. Han er lei av det overflatiske og pretensiøse livet i akademia. De skinn-innbundne klassikerne i bokhylla hans brukes først og fremst som kamuflasje for flasker med whisky, som han tyller i seg stadig mer av. Så dukker 26 år gamle Rita opp - ei ganske ulykkelig gift frisørdame fra de mer breikjefta arbeiderklassestrøk av Liverpool.

Filmatiseringen av "My fair Lady" fra 1964 med Audrey Hepburn og Rex Harrison som Eliza og Higgins.

Finner seg sjæl

Frisørdama ønsker å ta kveldsundervisning i engelsk litteratur for å finne seg sjæl, og ganske motvillig blir Frank hennes privatlærer. Julie Walters (mest kjent som ballettlæreren til den unge, håpefulle "Billy Elliot") spiller aldeles glitrende den skravlesjuke og sjarmerende Rita som metamorfoseres til en Ibsen-slukende, Mahler-lovprisende studine som tar en glitrende eksamen. Og stiller noen viktige spørsmål underveis.

"Rita" sier mye om utdanningens byrder og gleder, problematiserer forskjellen mellom høy- og lavkultur og byr på det ene maskefallet etter det andre. Frank og Rita får varme følelser for hverandre, men kjærlighetshistorien blir sjelden annet enn et bakteppe.

Herlighet, jeg kunne sagt så mye mer om denne godfilmen. Men jeg overlater det til essayet jeg har lenket til aller nederst i denne saken. Imidlertid må jeg si litt om teaterstykket som filmen bygger på.

Amatørteater

Stykket ble uhorvelig populært på amatørteatre over hele Europa og USA etter den trefolds Oscar-nominerte filmen. I november 2002 ble "Rita" ble satt opp på teatret Liverpool Playhouse - 21 år etter urpremieren. Forfatteren Willy Russell markerte dette ved å modernisere stykket fra sin egen hjemby noe, slik at den rette tidskoloritten av 00-tallet kan gjøre "Rita"-stykket like aktuelt som det var tidlig på 1980-tallet.

Willy Russell vil også være kjent for norske teatergjengere som forfatteren av monologen til husmoren "Lilli Valentin", udødeliggjort av vår egen heltinne Anne Marit Jacobsen. Han har også skrevet "John, Paul, George, Ringo...& Bert", basert på karrieren til sambygdingene i The Beatles og "Blodsbrødre" om to tvillingbrødre som blir separert.

Av Ingrid Sande Larsen

.:Kåre Conradi spiller Henry Higgins i Oslo Nye Teaters oppsetning av "My fair Lady", som har premiere 30. januar. Han var gjest i Store Studio 22. januar.:.