"Tegn til kjærlighet" er Kjærstads første roman etter at han vant Nordisk Råds litteraturpris i fjor. Og den kommer garantert til å selge i bøtter og spann. Store Studio oppfordrer Kjærstad til å reise til Tchad!
| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
Romanens hovedpersonen, Cecilia, er kalligraf – eller "skriftakrobat" som hun selv kaller seg. Hun har hele livet lett etter et nytt alfabet, et nytt sett typer som skal ha en slik kraft at de kan forandre verden.
 |
| Vår mann i Tchad: Jan Kjærstad? |
Kjærstad vs. Kjærstad
Så møter hun Arthur, som er forteller. De innleder et kjærlighetsforhold der de begge tror at den kunsten de selv behersker, henholdsvis kalligrafien og fortellerkunsten, skal kunne bringe dem til en forløsning.
Mer enn en roman om kjærligheten er dette en roman om litteraturen, et forsvar for den store fortellingen i motsetning til et overdrevent fokus på form. Det er med andre ord et forsvar for nettopp den type litteratur Kjærstad selv skrev i trilogien om Jonas Wergeland - "Forføreren", "Erobreren" og "Oppdageren".
Dette i motsetning til hans skrivepraksis på 1980-tallet, med romaner som "Det store eventyret", der formen fikk en klart priviligert status i forhold til innholdet – eller rettere sagt: formen i stor utstrekning var innholdet. Slik sett er romanen en slags dialog mellom åttitalls-Kjærstad og nittitalls-Kjærstad, der sistnevnte går av med seieren.
 |
| Kjærstad viser stor uro i sin nye bok "Tegn til kjærlighet" over at han ikke vet nok om Tchad. |
Tchad?
Store Studio er imidlertid mer fascinert av Kjærstads fascinasjon for Tchad enn av selve romanen.
I hans omdiskuterte artikkel om 11. september i Aftenposten tidligere i år, skrev Kjærstad:
"Jeg har fortalt om min uvitenhet om Afghanistan. Hva om det skulle skje noe i Tchad. Jeg leser mange norske aviser og ser mye på fjernsyn, men jeg vet ingenting om Tchad, enda det er tre ganger så stort som Norge."
Vi var mange som ble forundret over denne uroen Kjærstad viste i forhold til sin egen uvitenhet om Tchad. Og Tchad dukker opp i "Tegn til kjærlighet" også. Først heter det:
"Hva vet jeg om kjærlighet. Jeg vet ingenting om kjærlighet. Jeg vet like lite om kjærlighet som jeg vet om landet Tchad. Og det enda Tchad er et stort land, mer enn tre ganger så stort som mitt eget."
Gi mannen en flybillett!
Og litt senere i romanen melder det seg åpenbart et sterkt ønske om å reise dit:
"Gikk det noe fly til Tchad? Jeg har et trassig håp; jeg merker hvor lyst jeg har til å reise, starte letingen, med en gang."
Vi oppfordrer Kjærstads forlegger, Aschehoug, om å sende han til Tchad, slik at han endelig kan finne ro i forhold til sin uvitenhet om dette fascinerende landet.
Av
Lars Fr. H. Svendsen
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
