Ny umbertiade fra Eco

Umberto Ecos "Baudolino" kom på ut Tiden nå i høst.

Umberto Eco er en forfatter som alltid har vært forelsket i sin egen sprenglærdhet og idérikdom. Baudolino, hans fjerde roman, er på ingen måte noe unntak. Han øser av kunnskaper i religionshistorie, språkhistorie, politisk historie osv. Som en følge er "Baudolino" – i likhet med de foregående romanene – blitt altfor lang. Men jeg tilgir ham lengden, for resultatet er blitt en svært underholdende røverhistorie om en person som forteller røverhistorier.

Rammefortellingen er at Konstantinopel står i flammer i år 1204, idet det fjerde korstoget har inntatt byen. Den bysantiske historikeren Niketas blir reddet av en mann ved navn Baudolino, og mens de holder seg skjult forteller Baudolino sin historie til Niketas i håp om at han skal skrive den ned. Baudolinos fortelling utgjør hovedfortellingen, fra han som 13-åring ble Fredrik Barbarossas fostersønn og frem til han reddet Niketas.

Boka i engelsk utgave, utgitt på forlaget Harcourt.

Det blir raskt klart at Baudolino lyver så det renner av ham, men han er ikke den eneste. Fortellingen har mange lag, og ingen av dem er pålitelige: løgn stables på løgn, løgner motsier eller bekrefter andre løgner. Det hele sys sammen til en – bokstavelig talt – utrolig fortelling som har en letthet vi kjenner fra essayisten Eco, men som stort sett har manglet i hans tidligere romaner.

Mot slutten av "Baudolino" heter det: "Ja, jeg vet at det ikke er sant, men i en stor historie kan man forandre på små sannheter for at den store sannheten skal komme bedre til sin rett." Det er filosofen Pafnutios som sier dette til Niketas, som lurer på hvordan han skal få flettet inn Baudolinos fantastiske historie i krøniken om Bysants’ siste dager. Pafnutios hevder at Baudolinos fortelling må ofres av hensyn til en større sannhet. Men Pafnutios sier også at det ikke er noen grunn til å fortvile, for "før eller senere kommer nok en som lyver verre enn Baudolino til å fortelle den". Og denne enda større løgnhalsen er selvfølgelig Umberto Eco.

Av Lars Fr. H. Svendsen