Åsne Seierstad beveger seg i et annet tempo enn andre mennesker på jorda. Derfor får hun tjuesju timer i hvert døgn og litt forsprang på oss andre. Dette er grunnen til at dama lærer seg et nytt språk hver gang hun skal reise et sted.
 |
Den uforlignelige Åsne, hvis døgn har tjuesju timer, har draget på så vel opprørsledere som sportsreportere. |
Draget på småkonger
Språkkunnskapene gjør at hun evner å bli venner med representanter for minoriteter og undertrykte grupper. Hun er i dyp dialog med de aller mest hverdagslige hverdagsmenneskene før andre journalister har fått festet pressekortet på den skuddsikre vesten.
Åsne har dessuten enormt drag på alt som heter fundamentalistiske opprørsledere og gærne småkonger. De krigstrette gubbene syns det er så uhorvelig forfriskende når denne dama med linhåret freser inn at de mer enn gjerne lar seg intervjue og samtidig stryker henne over den røde kåpen og beundrer hennes blå øyne.
Drømmer om Gucci
Det underligste av alt er at Åsnes hår er like silkemykt og blondt og vakkert selv om hun har en kopp muddervann å vaske seg med og må gå med burka døgnet rundt.
Unge Seierstad har tygd grus i skyttergraver og sovet på blodstenkte jordgulv i jakten på historier som kan formidle krigens sanne mareritt. Hver natt i skyttergraven drømmer Åsne om hjortemedaljonger, diamantsmykker, Chablis og Gucci-antrekk.
Hvitvin og saftmugge
Når hun kommer hjem slår hun seg løs i en orgie av velvære, gjerne i selskap med Trond og Grethe, Petronella og Andrine, eller kanskje rett og slett Märtha og Ari.
Mens de svinger slanke hvitvinsglass på restauranten i Kunstnernes Hus går imidlertid Åsnes tanker til drømmen om et annet liv. En rolig tilværelse i et hus på Vindern der hun kan rusle omkring i løsthengende bluse mens peonene blomstrer og barna leker og innimellom slukker tørsten med limonade fra den store muggen som står på bordet ved hengekøyen.
Av
Anne Sandvik Lindmo