Storbritannia vil lede fredsstyrke

De venter å få grønt lys fra FNs sikkerhetsråd senest fredag.

Selv om styrken nå er FN-tjenestemenn er bekymret for at
NATO-landene, som vil danne kjernen i den flernasjonale styrken, ikke vil komme på plass før 22. desember, når den nye overgangsregjeringen skal innsettes.

Nølte med å ta oppdraget

Opprettelsen av fredsstyrken er blitt forsinket fordi ingen land umiddelbart tilbød seg å lede den. Både briter og tyskere nølte.

Nå har britene påtatt seg ansvaret, i det minste for noen
måneder. Land som skal delta, ventes å komme sammen i London i neste uke, for å diskutere sammensetningen av styrken.

Norge har foreløpig ikke fått noen henvendelse om å delta i
styrken, men hvis så skulle skje, er vi klare til å sende
mannskap, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik i
Utenriksdepartementet. Stortinget har allerede godkjent at Norge kan bidra med bestemte styrkeoppsett.

Skille

Ledervalget falt på Storbritannia fordi landet kan utplassere styrker raskt og fordi det har ledet internasjonale styrker andre steder, blant annet i Bosnia.
Andre har ment at Tyskland burde hatt lederrollen fordi landet ikke har vært kolonimakt i området, og fordi det ikke har deltatt i USAs krig i Afghanistan, slik Storbritannia har.

Arbeidet er også blitt sinket av skepsis fra blant annet USAs forsvarssjef Tommy Franks til å ha en parallell operasjon gående i Afghanistan samtidig som de forsøker å få fatt i Taliban-ledere og terrorettersøkte Osama bin Laden.

Ifølge amerikanske tjenestemenn ønsker Franks at styrken
rapporterer til ham, men så lenge USA ikke bidrar med soldater er Storbritannia og andre bidragsytere imot dette. De går i stedet inn for nært samarbeid med Franks.
Tysklands forbundskansler Gerhard Schröder advarer mot
overlapping:- Det bør være et klart skille mellom de nåværende styrkene som kjemper mot Taliban, og de internasjonale styrkene, sier
Schröder.

Nødhjelp

FN-utsendinger meklet i forrige uke fram en avtale mellom ulike afghanske grupper om en overgangsregjering, som skal styre landet i seks måneder framover. Et sentralt punkt under forhandlingene i
Bonn i Tyskland var anmodningen til FNs sikkerhetsråd om å
godkjenne en internasjonal styrke som skal sørge for beskyttelse i og rundt hovedstaden Kabul, og senere også i andre byer.

Hjelpeorganisasjoner håper at styrker også kan bidra til å sikre av nødhjelp ikke blir plyndret i kaoset av banditter som nå utnytter kaoset i landet fullt ut. Styrkens nøyaktige oppgaver er imidlertid ikke fullt ut bestemt.
Sikkerhetsrådet har allerede godkjent avtalen fra Bonn, og
ventes å gi grønt lys til den flernasjonale styrken fredag.

Ingen FN-styrke

FN vil ikke selv organisere styrken, fordi den ville ta for lang tid å sette sammen, og den ville kunne bestå av land som ikke tidligere har samarbeidet om militære operasjoner.

Blant land som trolig vil delta, er NATO-landene Frankrike,
Tyskland, Canada, Italia og Tyrkia. I tillegg har Bangladesh og Indonesia sagt seg interessert i å bidra, mens noen få jordanske og australske soldater allerede befinner seg i Afghanistan.

Styrken vil totalt bestå rundt 5.000 soldater. FNs spesialutsending til Afghanistan, Lakhdar Brahimi, har
tidligere utelukket muligheten for en ren muslimsk fredsstyrke, slik enkelte amerikanske tjenestemenn hadde foreslått. Ifølge Brahimi ville en muslimsk styrke også bli ansett som fremmed, på samme måte som en styrke fra andre land.

(NTB-Reuters)